Julespesial: Santazia 1 og 2 (PC).

God Jul og Godt Nyttår! Nå er det bare 1 dag igjen til Julaften, og i dag skal jeg fortelle deg om 2 uvanlige PC spill: "Santazia og Santazia 2." Hvis du ikke vet hva Santazia er, så skal jeg si deg det. Santazia er en Adventskalender på PC. Hver dag skal man gå rundt og finne en gjenstand Julenissen har bedt deg om å lete etter, og så skal man gjøre en oppgave som f.eks. spille memory, finne feil osv. Er spillene bra? Kort svar: Ja. Langt Svar: Les anmeldelsen min så får du se. Jeg er ikke helt sikker på når spillene kom ut, men jeg tror de kom på slutten av 90-tallet. Jeg er ikke sikker fordi det står ikke noe på coveret og jeg finner ingen opplysninger om Santazia 1 og 2 på nettet bortsett fra bilder osv.

Spillet begynner med en sang der en dame sier konstant "Santazia" lavt, mens hun synger, så får du se noen kjøre en kjelke/scooter bort til Julenissens slott(Bare klikk til venstre og se YouTube klippet).
Spillets plott:
På starten av spillet får man en liten intro med Julenissen der han prøver å få inn alle barnas ønskelister på PC'en sin. Men siden han synes det går tregt, bruker han sin tryllebok forå få dem inn raskere (i følge ham selv). Når alle ønskelistene står over PC'en og han og er klare til å gå inn i PC'en, så skjer det en feil. Susene fra kortene gjør at nissen leser opp en kakeoppskrift som forvandler ønskelistene til barna om til sukkerbiter. For å få de tilbake (som Julenissen forteller) må man løse 24 oppgaver som trylleboken har gjemt i 24 ting på Nissens slott. Dette er ikke jeg finner på, dette er faktisk hva spillet handler om. Å det er å løse 24 oppgaver frem til Jul hvis man skal redde julen.

Gameplay: Som jeg sa i sta skal man først snakke med Julenissen for å høre hva slags oppgave som skal gjøres, og i hvilken gjenstand den er i + i hvilket rom den er. For å bevege deg rundt, så bruker du musa og dersom du skal til et viss sted, klikker du på venstre museknapp. Oppgavene i det første spillet er ikke så morsomme fordi det fleste er sånne puslespill, memory spill osv. gjentatt hele tiden. Det kommer aldri noen nye spill bortsett fra de type spillene jeg nettopp sa. Men i 2'ern har de forbedret det litt. Der kommer det spill som Tetris, noe Space Invader lignende, spesielle matteoppgaver og mange fler. Det er en lang liste, men jeg har ikke tid til å nevne alle. Her er forresten en link til Santazia introen som du kan se på hvis du vil: http://www.youtube.com/watch?v=pnm_0ECed-M.

Andre ting å nevne med spillet:
Spillet er et Quicktime player spill som betyr at man aldri ser figuren du er, men er på en måte seg selv og det føles ut som du er der du er i spillet. F.eks. når du er inne på et soverom, så føles det virkelig ut som om du er der. Spillet er laget for hele familien og grafikken i spillet er 32-bit.
Bakgrunnsmusikken er ganske koselig. Den gir julestemning og jeg blir aldri lei av den.

Konklusjon:
Bare så du vet det så handler både 1'ern og 2'ern om det samme så det er ikke noen stor forskjell på dem. Men hvis du lurer på hvilken jeg liker best, så må jeg si Santazia 2. Hvorfor? Oppgavene der er gøyere og mer kreative enn Santazia 1 og stemmene i 1'ern høres litt dumme ut.
Jeg anbefaler deg allikvele å prøve begge spillene fordi dem gir deg julestemning og gjør at du har en advents-kalender-videospill hele tiden. Jeg kommer ikke til å si noe mer fordi jeg vil ikke røpe så utrolig mye mer. God Jul og ha et godt nyttår! PS: fant ingen bilder av coveret til Santazia 1.
Karakter til Santazia 1: 5-
Karakter til Santazia 2: 6

Pokémon Stadium (N64).

Ja nå nærmer det seg Jul og i dag så har jeg en ny anmeldelse som du kan ha det gøy med. Dagens spill er "Pokémon Stadium" til Nintendo 64. Som du sikkert vet så er jeg ikke noe særlig Pokémon fan, men jeg har prøvd en del av spillene og skal jeg være ærlig, så synes jeg at dette spillet er nok en av de beste i Pokémon serien. Spillet ble utgitt i Japan den 30. April 1999, men her i Europa så kom den i 2000 på den 31. Desember.

Plott og gameplay:
Spillet har ikke noen storyline (dvs. et adventure mode som i Super Mario 64 der plottet er å redde Peach fra Bowser og samle på stjerner), men det gjør egentlig ikke så mye fordi målet med dette spillet er bare å utfordre vennene dine til en Pokémon kamp og velge dine favoritt Pokémon. Hver kamp er i en RPG style og målet med en Pokémon kamp er å slå ut alle motstanderens Pokémon før han beseirer alle dine.

Kid's Club:
Dersom du er blitt lei av å besiere motstanderne dine i en vanlig Pokémon kamp, så kan man prøve Kid's Club. Kid's Club er et sted der man kan spille 9 forskjellige Mini-games (nesten som i Mario Party). Her er 1 eksempel: I et Mini-game er målet å få Ratata (en av de mange Pokémon'ene) til enden av et race. Får å få han til å løpe må du trykke på A så raskt du kan. Av og til kan det dukke opp en hindring som du må hoppe over for å kunne løpe videre. For å hoppe så må du trykke "opp" på D-paden på håndkontrollen din.
Single-Player Mode:
Det finnes en Single-player mode der målet er å beseire alle Gymlederne/Pokémon lederne slik at man kan få spille som Mewtwo.

Konklusjon:
Ellers er det ikke noe mer å si om dette spillet bortsett fra grafikken i spillet er veldig bra, musikken er Ok, men en smule irriterende. Det føles litte granne stiff å spille spillet av og til fordi noen ganger så reagerer ikke spillet helt riktig på hva du gjør. Spillet er ellers ganske artig så mitt forslag er at du bør prøve dette spillet (men det er bare hvis du liker Pokémon altså).
Karakter: 5+

Super Smash Bros. Melee (GCN).

Dette spillet er det andre Super Smash Bros. Spillet i serien. Hvis du har lagt merke til det, så har Super Smash Bros. spillene bare kommet til selve konsollene, men det har aldri kommet 1 eneste Super Smash Bros. spill til noen av de håndholdte konsollene til Nintendo. Akkurat hvorfor vet jeg ikke, men kanksje det er gøyere å spille på stua enn i hvert sitt rom og spiller multiplayer mode via Wi-Fi connection'en. Men nok om det, nå skal jeg fortelle deg hva jeg syntes om SSBM (Super Smash Bros. Melee). Spillet kom til Europa den 24. Mai 2002.

Gameplay:
Spillet har samme mål som Super Smash Bros. (N64), og det er om å gjøre å banke opp motstanderne dine helt til de har kommet over 100% skade, og så prøve å slå dem ut av banen slik at man får poeng/ en solid ledelse. Når det gjelder spillemodus så kan man enten spille med tid og da er målet å beseire dem flest ganger før tiden er ute, eller så kan man spille med liv og da er målet å være den siste på brettet helt til alle er slått ut, eller så kan man spille med Coin mode og da er det om å gjøre å slå ut flest penger fra motstanderne dine. Den med flest penger har vunnet. Men skal jeg være ærlig, så spill med liv fordi det er den gøyeste modusen å spille med. De 2 andre er litt kjedelige skal jeg være ærlig.
Spillfigurer:
I dette spillet kan man nå få spille som disse nye figurene: Bowser og Peach fra Mario Spillene, Ice Climbers fra "Ice Climber", Falco fra Starfox spillene, Zelda, Sheik og Ganondorf fra Zelda spillene. Det finnes noen andre, men jeg nevner ikke alle fordi da ødelegger jeg spenningen hvis du har tenkt å prøve spillet.
Du kan også spille som de forrige figurene fra Super Smash Bros. som er Mario, DK, Link, Samus, C. Falcon, Pikachu, Kirby, Yoshi, Luigi, Fox, Jigglypuff og Ness. Men det som er litt dumt med SSBM er at når du spiller dette spillet første gangen, så er man nødt til å mekke Luigi og Jigglypuff igjen for å spille som dem. Hvorfor? Det vet jeg ikke, kanskje fordi Nintendo syntes nok det var en god ide, men jeg synes det ikke er noe gøy å mekke Luigi på nytt bare for å kunne spille som han.

Controls:
For å angripe motstanderne dine så bruker man A-knappen for vanlige angrep, spaken for å kontrollere figuren din, B-knappen for spesial angrep og for å hoppe trykker man opp på spaken.
Mine meninger om SSBM:
Det som jeg ikke er så helt fornøyd med spillet er at grafikken er litt fargeløs. Grunnen for dette er at de fleste figurene i spillet er animert slik at de skal se litt mer realistiske ut. Bakgrunnsmusikken er irriterende, men gir litt Nintendo stemning. En annen ting med spillet som jeg ikke er så 100% fornøyd med er at nå har programererne bestemt seg for at man skal nå kunne få muligheten til å samle på troféer slik at man kan se på dem osv. Grunnen til at jeg ikke liker dette helt er at det liksom skal være noe man må samle på for å mekke spillet med. I det forrige spillet handlet det bare om å mekke nye figurer og fullføre Classic-mode (Single-player) med alle figurene i spillet + beseire Master-Hand. Det er egentlig den spillemåten jeg liker best med Super Smash Bros. "Straight forward and simple."
Andre Ting:
Banene i spillet er bra laget, men jeg har ikke bestemt meg for hvilken jeg liker best. Ellers så har jeg ikke så mye mer å si om spillet uten å ødelgge mer spenning for deg som leser dette hvis du føler interrese for å prøve SSBM.

Konklusjon:
Spillet er bra, men ikke perfekt. Jeg synes også spillet er litte granne for langt. Mest fordi det er flere figure med og det er mer å gjøre enn det forrige Super Smash Bros. spillet. Men jeg foreslår at du prøver spillet fordi den er like klassisk som det første. Kos deg og takk for at du leste min anmeldelse!
Karakter for Super Smash Bros. Melee: 5

Eye Toy Play 1 (PS2).

Hvis du lurer på hva Eye Toy er, så skal jeg fortelle deg om det og om Spillet "Eye Toy Play."
Eye Toy er et kamera som brukes for å kunne spille de Play Station 2 spillene som ikke kan bli spilt med vanlig håndkontroll. Hovedgrunnen for dette er fordi at man skulle få litt mer bevegelse med kroppen når man spiller videospill. Hvis man har lagt merke til det, så sitter vi konstant på rumpa når vi spiller f.eks. Nintendo 64, Xbox 360 osv. Men med dette kameraet så kunne vi få litt mer trening og bevegelse med kroppen fordi hvis vi bare sitter hele dagen, så blir vi feite og late.
Men nå om Eye Toy Play. Spillet ble utgitt i Europa den 4. Juli 2003.

Gameplay: Som jeg sa i sta så går det ikke ann å bruke den vanlige håndkontrollen for å spille dette spillet, men her så bruker man armene og kroppen for å spille. Det finnes 12 forskjellige spill i dette spillet.
I f.eks. spillet "Kung Foo" så skal man bruke armene for å slå vekk ninjaer og samuraier. Blir du truffet 3 ganger så er det Game Over.
I spillet "Wishi Washi" så er målet og vaske flest vinduer. For å vaske dem så kan man enten bruke hendene (som går litt for tregt) eller så kan man bruke hele kroppen din og hoppe vilt mens man vifter med armene fordi da går det litt raskere.
Et siste eksempel: I "Boxing Chump" så er målet å knocke ut roboten. For å gjøre det så bruker du armene ikke noe annet. Trikset for å vinne her er bare å slå vilt mot roboten hele tiden, så dør han før eller senere.

Spiller man mot familien eller vennene dine så er det om å gjøre å vinne flest spill og samle flere poeng enn motstanderne dine. Den som har samlet flest poeng og vunnet flest ganger hra vunnet Eye Toy Play.

Det som er litt dumt med dette spillet er at av og til så reagerer ikke kameraet på hva du gjør mest fordi man bør enten spille dette spillet på dagtid, eller så man ha bedre lys på stua/rommet. En annen ting man må huske før man skal spille spillet er at man bør sørge for å ha god plass i stua/rommet ellers så kan du slå henda dine osv.

Spillet er ellers greit å spille, men det er ellers ikke så mye mer å si om dette spillet. Jeg vet at jeg også bare har nevnt 3 av spillene som er i dette spillet, men grunnen til at jeg ikke nevner alle er fordi man skal kunne glede seg til noe + jeg vil ikke ødelegge all spending hvis du har tenkt å prøve dette spillet.
Konklusjon: Spillet er bra og jeg anbefaler dette spillet for alle familier i dette landet fordi du kommer til å få en helaften med moro og bevegelse.
Karakter: 5

Donkey Konga 1 (GCN).

Dette spillet er på en måte som Guitar Hero, men her så bruker man et bongo-Donkey Kong-tromme sett isteden for en trådløs gitar. Når det gjelder Donkey Kong spill i dag så husker du sikkert at jeg sa de ikke er så gode, men Donkey Kong Country 1,2,3 og DK64 husker du sikkert at jeg likte. Hvis du lurer på hva jeg synes om Donkey Konga så skal du få vite det i dag. Spillet ble utgitt til Europa den 15. Oktober 2004.

Gameplay:
I spillet er det om å gjøre å spille en sang så bra man kan. Hver sang du spiller inneholder farger og symboler du skal treffe riktig. Hvis man ser en rød sirkel, så betyr det at man skal slå på høyre tromme. Hvis det er en gul sirkel som dukker opp, så er det venstre tromme man skal slå. Men ser du en lilla sirkel, så betyr det at man skal slå begge trommene samtidig. Ser man en lyseblå stjerne, så betyr det at man skal klappe med hendene. Hvordan vet spillet at man klapper? DK-tromme settet har en innebygd sensor slik at hver gang man klapper, så reagerer den på det. Men det eneste problemet er at sensoren er litt for sterk fordi hvis man lager noe som høres ut som et klapp eller hvis man bare dytter litt hardt nok på trommesettet, så tror spillet at du klapper.
Du kan jo tenke deg hvor irriterende det er hvis man har kommet langt og bra i sangen, men så plutselig reagerer sensoren på en veldig liten tabbe.
Kort sagt: Litt for god sensor.

Hver gang man har spilt ferdig en sang så tjener man poeng. Med poengene så kan kjøpe nye sanger, tillegsmateriale osv.
Det som jeg ikke er så helt fornøyd med spillet er at mange av sangene er ganske kjedelige, litt lange og det finnes ingen rocke sanger fra AC/DC, Rammstein, Metallica, Motörhead osv. Det er for det meste sånne bongo sanger/ sanger der man hører trommene litt tydelige. Jeg kan si så mye at jeg hadde blitt litt fornøyd hvis det var noen rockesanger med i spillet, men ellers er spillet greit nok.
Multiplayer mode i dette spillet er lett. Det er bare om å gjøre å få flere poeng enn motstander'n din. Men ellers er det egentlig ikke så mye mer å si om dette spillet.

Konklusjon:
Spillet er Ok, har på en måte samme spillemåte som Guitar Hero, men trommene har litt for gode sensorer. Dette spillet anbefaler jeg deg å prøve, men det er bare hvis man vil ha en utfordring og hvis man har lyst til å lære seg å spille Bongo trommer.
Karakter: 4
Neste anmeldelse: Eye Toy Play!

Mario Party 7 (GCN).

Ja nå er det snart Jul, og i dag så skal jeg anmelde det siste Mario Party spillet til Game Cube. Mario Party 7. Som du sikkert vet så er dette det fjerde Mario Party spillet til Game Cube. Mario Party 8 har kommet til Nintendo Wii, men jeg kommer ikke til å anmelde Mario Party 8 før jeg har kommet til ca. anmeldelse nummer 102 eller noe. Så du må vente før den kommer. I mellomtiden skal jeg i dag anmelde 7'ern som kom til Europa den 10. Februar 2006.

Gameplay: Spillet har et enkelt mål, og det er å om å gjøre å få tak i flest stjerner før ca. 15-20 runder har gått. For å få tak i penger må du enten lande på en haug med blåe felt som gir deg 3 kroner hver gang du lander på dem eller så må man vinne over motstanderne dine i et mini-game som kommer på slutten av hver enkelt runde.
I dette spillet så går det ann kun å velge mellom 6 brett, noe som jeg synes er litt dumt fordi i Mario Party 1 (min 6. anmeldelse) så kunne man velge opptil 8 brett.
Når det gjelder figurer så kan man velge nå mellom 12 Mario-Figurer. De 2 nye man kan nå velge er Birdo (fra Mario 2) og Dry Bones (fra Mario 3). De 10 andre figurene er: Mario, Luigi, Wario, Waluigi, Peach, Yoshi, Toad, Daisy, Boo og Toadette.

Det som jeg synes er så bra med spillet er at det denne gangen ikke er så mange mic-spill med fordi hvis du husker min anmeldelse om Mario Party 6, så syntes jeg det var litt dumt med mic-spill fordi mic'en ikke alltid reagerte på hva du sa, men her så er det like greit at den ikke er så ofte med fordi den er egentlig ikke den beste Nintendo-oppfinnelsen skal jeg være ærlig.
En ting som er på en måte genialt med spillet denne gangen er at man kan spille opp til 8 spillere om gangen denne gangen. For å gjøre det så må to spillere dele håndkontrollen, men det synes jeg rett og slett er litt ofr billig. Hva med dette: hva om noen lagde en konsoll som gjorde at man kunne koble opptil 8 håndkontrollere til en og samme konsoll. Hadde ikke det vært mye bedre enn å dele 1 håndkontroller til 2 personer.
Mini-gamene denne gangen er litt bedre, men ellers er det ikke så mye å si omm dette spillet fordi dette spillet er veldig lik Mario Party 6.

Konklusjon: Jeg synes spilllet er bra og like klassisk som de andre Mario Party spillene, men dette spillet synes jeg er en smule dårligere enn Mario Party 1. Jeg anbefaler spillet til de som virkelig elsker Mario Party. Kos deg og ha en god Desember forresten!
Karakter: 6-

Tony Hawk's Pro Skater 3 (PS2).

Som du sikkert vet så er Tony Hawk en av de mest kjente skaterne i verden. Grunnen til at jeg kjenner han er fordi jeg har sett han i en TV-serie fra MTV som heter "Jackass" og fordi jeg har spilt et skate spill med han i hovedrollen. Spillet heter "Tony Hawk's Pro Skater 3" og av alle Tony Hawk skate spillene, så synes jeg THPS3 (Forkortelse av Tony Hawk's Pro Skater 3) er en av de beste. Hvorfor? Det skal du få straks vite. Spillet ble gitt ut til Europa den 28. Oktober 2001.

Gameplay: Det er for det første i Multiplayer mode om å gjøre å få flere poeng enn motstanderen. For å få poeng må man gjøre kule stunt og triks for å imponere publikum. Jo bedre og proffe stuntene er, jo flere poeng får du. I Singleplayer Mode så handler det om å gjøre flest mulig oppdrag og en masse poeng før tiden er ute.
Oppdragene er forskjellig fra hver gang. Det er f.eks. oppdrag som innebærer å samle tilsammen ca. 4 eller 5 Tony Hawk 3 merker, skate over tyver eller rase ned alle flaggene på en viss bane.

Det som jeg synes er litt dumt med spillet er at det av og til er vanskelig å få til et stunt mest fordi av og til så reagerer ikke håndkontrollen hva du vil gjøre, og jeg kræsjer veldig ofte i vegger fordi spaken reagerer veldig sterkt på hvor jeg vil føre figuren min.
Med andre ord: Kontrollen er litt for følsom. Dessuten så synes jeg spillet mangler farger, noe som fører til at jeg synes dette spillet er ganske grått og små kjedelig.

Noe som jeg synes er ganske kult med spillet er at man kan lage sine egne skate-baner, og hvis man hører nøye etter, så kan man høre rocke-sanger som bakgrunnsmusikk i spillet. Du kan t.o.m. høre en av Motörheads mest kjente sanger. I dette spillet så kan man kun høre "Ace of Spades." Dette gjør derfor at jeg får lyst til å spille Tony Hawk 3 ofte. Selv om Ace of Spades er den eneste Motörhead sangen i spillet, så er den utrolig kul å høre på (skaff deg Motörhead albumet "Ace of Spades" så skjønner du sikkert hva jeg mener).

Konklusjon: Spillet er greit nok, men ikke perfekt. Den eneste grunnen til at jeg spiller spillet i dag er pga. Motörheads "Ace of Spades" som bakgrunnsmusikk på noen av banene. Kos deg ellers med THPS3.
Karakter: 4+

Mario Golf: Toadstool Tour (GCN).

Dette spillet er oppfølgeren til Mario Golf 64. Du husker kanskje at jeg syntes den første var bra, men ikke perfekt. Vel jeg kan si så mye at dette spillet er mye bedre. Hvorfor? Det får du vite når du leser denne anmeldelsen. Spillet kom til Europa den 18. Juni 2004.

Gameplay: Spillet er egentlig akkurat som vanlig golf, men du får et valg mellom 12 Mario figurer. Det går ann å mekke 4 andre etter at du har spilt spillet en del ganger. Det går ann å velge om du vil spille vanlig stroke play, doubles, near-pin-shot osv.
En ting som jeg synes er en forbedring med spillet er at det går lettere ann å skyte ballen i dette spillet enn i 64 spillet. I Mario Golf 64 måtte man først trykke A en gang for å velge styrke, og så en gang til for å se om du skyter bra eller dårlig. Noe som var irriterende fordi du måtte trykke A knappen konstant 2 ganger uten å gjøre feil, men i Toadstool Tour, så trykker man bare A én gang for å velge styrke (Det blir uansett perfekt hvis man skyter hardt nok). Så dette syntes jeg var en forbedring.
I spillet er det tilsammen ca. 7-8 baner, og hver av dem har faktisk utrolig god bakgrunnsmusikk. Bane designene er bra laget til og animert, så man for både en god bane å spille på + god, koselig bakgrunnsmusikk.

Det eneste jeg syntes var litt dumt med spillet var at det ikke var noen mini-golf i det hele tatt. I det forrige spillet var det, men her må du nesten nøye deg med at det bare er vanlig golf.
Selve hovedgrunnen til at jeg synes spillet er så bra er fordi jeg synes både golf og Mario spill er veldig gøy å spille. Når man spiller dette spillet så får man på en måte "det beste fra begge verdener."
Min favoritt bane i dette spillet er nok den første som heter "Lakitu Valley." Grunnen til at jeg synes denne banen er best er fordi den har beste bakgrunnsmusikk, beste design og vanskelighetsgrad. Min favoritt figur i dette spillet (og som jeg nesten alltid er i alle Mario spill) er Waluigi. Hvorfor?Jjeg vet ikke helt hvorfor jeg liker å være Waluigi. Jeg bare synes han er kul og morsom å være.

Konklusjon: Spillet er underholdene for både venner og familie. Spillets bakgrunnsmusikk er en av de beste jeg har hørt noengang og jeg spiller gjerne dette spillet hver dag. Jeg anbefaler spillet til både de som er fans av Super Mario og Golf.
Karakter: 6

Donkey Kong 64 (N64).

Dette er min 64. anmeldelse så i dag så har jeg bestemt meg for å anmelde Donkey Kong 64 (Nintendo 64). Donkey Kong 64 er et av de siste gode DK eventyrene jeg vet om fordi i dag så er de fleste DK spill dårlige. Før var de originale som f.eks. Donkey Kong 64 som kom ut 1999 (Europa: 6. Desember).

Plot: King K. Rool vil hevne seg på Donkey Kong og gjengen hans etter at han ble slått i Donkey Kong Country spillene. Han har ikke 1 plan, men 2. Den første er å ødelegge Donkey Kong øya, den andre å kidnappe Diddy Kong, Tiny Kong, Lanky Kong og Chunky Kong. Den eneste som ikke er kidnappet er DK som må nå redde alle vennene sine og møte og beseire King K. Rool enda en gang.
Liten Bonus: Når man starter spillet så bør du vente litt før man trykker start fordi hvis man gjøre det, så får man høre en faktisk ganske kul "Donkey Kong rap." Da spillet kom ut pleide jeg og vennene mine å høre på denne sangen gjennom hver gang før vi begynte å spille spillet. Vi synes ennå den er litt morsom å høre på ennå fordi DK64 minner oss hele tiden om hvor bra barndommen vår var.

Gameplay: Spillets mål er enkelt. Det man skal gjøre i hver verden er å samle opp tilsammen 25 gull bananer som alle i DK gjengen må samle opp. Det finnes tilsammen 8 lange verdener i dette spillet og en masse å gjøre i spillet som f.eks. spillet multiplayer med vennene dine, utfordre dem til å se hvem slår visse bosser raskest osv. Hvis du lurer på hvem Tiny, Lanky og Chunky er, så skal jeg fortelle deg det nå.
Tiny Kong er søsteren til Dixie Kong. Hun kan fly akkurat som Dixie, har to fletter og har på seg en jeans.
Lanky Kong er gjengens klovn og er ny i gjengen. Han har en liten rød nese og har en blå bukse som Mario, er en orangutang og det går ann å gjøre slik at han står på henda og kan gå slik så lenge man vil.
Chunky Kong er Kiddy Kongs eldre bror, men er ikke tøffere enn han i det hele tatt. Han har en liten rød hatt på seg og er den største og sterkeste i gjengen.
Du hopper som vanlig med A, men for å bruke våpen i dette spillet så må man holde inne Z og så trykke C-venstre + skyte med B. Noe som er litt forvirrende av og til fordi i Bad Fur Day, så trykker man på B og skyter med Z. Dette fører til at man hvis man ikke har spilt verken DK64 eller Conker's BFD på lenge, så husker man ikke hvilken knapp man skal trykke på for å bruke våpnene i spillene.

Dårlig nyhet med spillet: Det som gjør at spillet er ikke helt perfekt er det faktum at det er altfor langt. Det er tilsammen 201 gull bananer i spillet, 20 feer å samle (man tar bilder av dem med DK kameraet som man trykker Z og så C-ned for å bruke) og mange andre ting som du må utforske selv fordi hvis jeg forteller deg alt som er, så blir dette innlegget altfor langt. En annen ting er at multiplayer mode i dette spillet er ikke så gøy heller, så helst ikke prøv det.

God Nyhet med spillet: Grunnen til at spillet er så bra er fordi spillets grafikk er god, bakgrunnsmusikken er catchy og lydeffektene er simpelthen kjempebra laget. Spesielt eksplosjonene fordi når det smeller i spillet, så høres det ut som om det er noe ute i virkeligheten som smeller fordi den er så bra laget til (Spillet burde vært kalt "DK eksplosive 64."). Bossene er utrolig kule og morsomme og verdenene er bra designet.

Konklusjon: Spillet er supert, men litt for langt. Det går også ann å spille Donkey Kong Arkade i dette spillet hvis du visste det. Hvor? I Frantic Factory, i midten cirka.
Hvis du synes spillet er bra , hvorfor sitter du her da og leser anmeldelsen min? Gå og prøv spillet hvis du ikke har gjort det fordi dette er rett og slett et veldig bra spill. Du kommer til å få det gøy. Tro meg. PS: Beklager forresten hvis du synes anmeldelsen min ble litt for lang.
Karakter: 5+

Mario Pinball Land (GBA).

Dette er nok det første og siste Mario Pinball spillet noensinne laget. Hvorfor? Fordi det hørtes nok ut som en god idé på papiret, men hvis man prøver spillet som et videospill, så kan jeg garantere deg en ting: det blir ikke noe spesielt godt ut av det. I dag skal jeg fortelle deg litt om spillet Mario Pinball Land som kom til Game Boy Advance den 26. November 2004 (Europa).

Plot: Spillet handler om at Mario og Peach drar til en fornøyelsespark der det går ann å blir forvandlet til en Pinball og bli skutt på en blink ved hjelp av en kanon. Dette er så klart bare for moro skyld. Peach blir kidnappet av Bowser etter at hun ble "ved et uhell" skutt opp til Bowser av noen Goomba'er og det er så klart opp til Mario å redde Peach (litt av en Mario cliché).

Gameplay: Man skal for det meste på hvert brett skyte vekk alle fiendene for å få en stjerne, slik at man kan komme til flere verdener og drepe flere fiender (litt av et mønster). For å skyte Mario (som du spiller som)rundt, så trykker man på L for å kontrollere Venstre trigger og R for Høyre trigger.
Det finnes tilsammen kun 35 stjerner å få tak i spillet, så det er i hvert fall ikke langt.

Grunnen til at jeg ikke er så fornøyd med spillet er pga disse 2 tingene:
1). Om du er uforsiktig, så ruller Mario/ballen for fort rundt området du er på. Noe som fører til at du faller ut og dør altfor fort og må starte på nytt. Om du dør 3 ganger, så er det Game Over.
2). Det er nesten umulig å treffe fiendene og bossene fordi (som jeg sa netopp) du ruller for fort og klarer ikke å konsentrere deg.
Med andre ord: Det er litt komplisert å spille spillet.
Du får også i det minste items som kan hjelpe deg med å ikke død, treffe fiendene lettere osv.

Konklusjon: Spillet er Ok, men er altfor urolig vil jeg si. Bakgrunnsmusikken er også veldig irriterende. Det er faktsik ganske gøy første gangen man spiller, men dersom du spiller det mange nok ganger, så skjønner man etter hvert at spillet ikke er så gøy som man tror.
Jeg anbefaler kun dette spillet til de som er litt mer Mario fan og pinball fan enn meg (Ikke misforstå meg, jeg elsker Mario spillene, særlig Super Mario 64). Karakter: 3
Neste anmeldelse: Donkey Kong 64!

Buzz: The Hollywood Quiz (PS2).

Når det gjelder quizspillene på Play Station 2, så synes jeg The Hollywood Quiz er den beste. Hvorfor? Fordi den spørrer spørsmål om filmer, og jeg kan si så mye at jeg elsker å se gode filmer som f.eks. The Dark Knight, I am Legend, Terminator 2 osv. Jeg kommer kanskje til å anmelde filmer, men i dag så skal jeg anmelde Buzz: The Hollywood Quiz som kom til Europa den 19. Oktober 2007.

Plot og Gameplay: Det er for det meste bare om å gjøre å svare rett på de fleste spørsmål og samle opp flere poeng enn motstanderne dine. Du spiller med en Buzz håndkontroll som inneholder kun 5 knapper: En stor rød der det står BUZZ, og de andre er rektangel formet, små og er blå, oransje, grønn og gul.
Temaene på spørsmålene er så klart om film, men det er også spørsmål om skuespillere, regissører og om resten av filmteamet.
Hver runde er annerledes. Det er en runde der det gjelder å svare så raskest så mulig, holde deg i spillet så lenge du kan (siste runde), og en runde der det er slik at hvis du svarer riktig og raskest, så kan man skyte vekk et liv fra motstanderen helt til han/hun ikke er med i quizen lenger.

Konklusjon: Det som gjør at spillet er så gøy er fordi at man kan spille dette spillet med hele familien din, med venner og man kan faktisk spille opp til 8 personer hvis du har tilsammen 8 buzz kontrollere. Spørsmålene er egentlig ikke så vanskelige heller, men jeg anbefaler dessverre spillet kun til de familiene som liker å se på filmer veldig ofte. De familiene som ikke er så glad i å se film må dessverre finne seg i at spørsmålene er om filmer. Men jeg sier i hvertfall prøv spillet! Fordi hvis du gjør det, så kommer du og familien til å ha det kjempegøy!
Karakter: 6

Super Mario All-Stars (SNES).

Super Mario All-Stars er et Super Nintendo Entertainment System spill som er som en Mario Fest. Hvorfor? Det skal du straks få vite. Spillet kom til Europa den 16. Desember 1993.

Super Mario All-stars inneholder 4 spill som er ny animert til 16-bit: Super Mario Bros 1, Mario 2, Mario 3 og et nytt spill som heter "Super Mario Bros: The Lost Levels." Dette spillet var laget spesielt for de som ikke fikk tak i SMB 1-3 på NES. Så på den måten så kunne man f.eks. ikke bare få Super Mario Bros på Super Nintendo, men også en ny en og 2 andre i tillegg.
Gameplay på SMB 1-3: Spillene har samme level design, fiender, bosser og mål så det er ikke så mye å si om det, men når det gjelder grafikk, så har de gjort den litt "mer moderne" slik at man slipper 80-tallet på en måte. Det går så klart også ann å spille 2-player. Men nå lurer du kanskje ennå litt på hva "Super Mario Bros: The Lost Levels" er. Vel det skal jeg fortelle deg nå.

Super Mario Bros. The Lost Levels:
SMB the lost levels var egentlig den originale SMB2, men ble bare utgitt i Japan fordi Nintendo of America mente at Lost levels var for lik SMB og ble derfor aldri utgitt til Europa eller USA. Men når All-stars kom så fikk man endelig muligheten til å spille den ordentlige SMB2.
Gameplay: Du hopper som vanlig med A, løper om du holder inne B osv. Det som er litt annerledes med Lost Levels er at levelene er vanskeligere, lengre og har flere fiender enn det originale, så spillet er en utfordring. Den er ellers ganske lik SMB så jeg har ikke så mye mer å si om SMB: The Lost Levels.

Andre ting om All-Stars: Visste du at det fantes 2 versjoner av spillet? En med det nye Super Mario World, og en uten. På den måten så kunne man velge om man ville ha All-Stars og Wolrd hver for seg, eller om man ville ha det i et og samme spill. På en måte var det genialt, men det er opp til fansen hva de synes er genialt og ikke.

Konklusjon: Super Mario All-Stars var et bra spill synes jeg, men jeg foretrekker nok NES versjonene fordi jeg syntes de var mer originale og gjenkjennilige enn SNES. Ikke misforstå meg, men jeg bare sier at jeg anbefaler SMAS (forkortelse av Super Mario All-Stars) til de som aldri fikk tak i NES versjonene. Det er også kult at man fikk med 4/5 spill med i 1.
Karakter til SMAS (begge)+SMB The Lost Levels: 6-

Mario Party 6 (GCN).

Jepp. Nå har vi kommet til Mario Party 6, og hvis du lurer på det så er dette min 60. anmeldelse. Det er ikke heller lenge igjen før jeg er ferdig med å anmelde alle Mario Party spillene. De eneste som er igjen er Mario Party 7, 8, Advance og DS. Men i dag så står Mario Party 6 for tur. Spillet kom til Europa den 18. Mars 2005.

Plot og Gameplay: Spillet har samme mål og mening som de andre Mario Party spillene, og det å få flest stjerner før f.eks. 15 runder har gått. For å kjøpe stjerner så må man ha til sammen 20 mynter og for å få de so må man enten lande på de blå feltene en del ganger som gir deg 3 mynter hver gang du lander på de, eller så må man vinne over dine motstandere i Mini-gamene som kommer på slutten av hver runde. På starten av hver party runde så får man et valg mellom (tilsammen i dette spillet) 11 Mario figurer (1 ny og 10 gamle). Etter at man har valgt en figur, så skal man velge mellom hvilken bane man vil spille på. Det finnes bare dessverre kun 6 baner å velge mellom. Noe som er litt teit fordi Mario Party 1 hadde 8 og Mario Party 5 hadde ca. 7. Men selv om det bare er 6 brett i dette spillet, så gjør det ikke så mye fordi brettene er bra laget og animert, morsomme å spillet og bakgrunnsmusikken er grei nok.

Nyheter: Det finnes ca. over 70 mini-games i dette spillet og den nye Mario figuren man kan velge er Toadette. Hvem er det? Toad's kjæreste som dukket opp i Mario Kart: Double Dash og Paper Mario: The thousand year door. De 10 gamle figurene fra de andre Mario Party spillene er Mario, Luigi, Wario, Waluigi, Peach, Yoshi, Toad, Daisy, Boo og Mini Bowser.
Den andre nyheten er at man kan spille mic-games med den nye Nintendo Game Cube Mic'en. Med mic'en så kan spille mini-games som f.eks. Talkie Walkie der målet er å komme seg fra den ene siden til den andre ved hjelp av mic'en. For å bevege deg da så må man si kommandoer som "North," "East," "West" og "South." Det går også ann å prøve mic'en i noe som heter Mic Mode.

Konklusjon: Spillet er like bra som de andre Mario Party spillene fordi 1). Mini-gamene er geniale og morsomme. 2). Dette er et spill som passer for alle og er oppfinnsomt. 3). Spillet har samme sjarm som de andre spillene. Ha det gøy med Mario Party 6!
Karakter: 6- fordi av og til kan det bli et problem å spille Mic mode og spill som krever mic fordi den av og til ikke reagerer på hva du sier.

Halloween Spesial: Resident Evil 1 (PS1).

"They have escaped into the mansion, where they thought it was safe. Yet!" Sier begynnelsen på et videospill som heter "Resident Evil." Resident Evil er et av de skumleste videospillene jeg har spilt i hele mitt liv. Siden det snart er Halloween så skal jeg i dag fortelle deg hva jeg synes om spillet. Spillet kom til Europa den 22. Mars 1996.

Plot og Gameplay: Spillet handler om en gruppe politifolk som har blitt sendt til et sted som heter Raccoon Forest for å etterforske en dødsulykke som fant sted der. Men etter at en av dem har blitt angrepet av et monster, flykter de andre (Chris Redfield, Jill Valentine og Barry Burton og noen andre som jeg ikke husker navnene på) til en herregård som ser trygt ut, men som egentlig er en ren dødsfelle.

På starten av spillet så får man velge om man har lyst til å spille som Jill, eller om man skal være Chris. Enten om du velger å være Chris eller Jill så blir spillets gjennomgang annerledes enn den andres.
I spillet skal man gå rundt å finne gjenstander som nøkler og amuletter for å åpne dører og hemmelige ganger. Målet for spillet er å komme seg ut av herregården og tilbake til sivilisasjonen. Herregården er diger, så det tar en stund å mekke spillet. Man kan også finne våpen for å drepe Zombier, hudløse bikkjer og mange andre monstre som skjuler seg inni denne herregården hvis man vil overleve eller beskytte seg

Det som jeg ikke er så fornøyd med spillet er bare det faktum at det er altfor skummelt. Her er et par hovedgrunner: 1). Alle zombiene og de hudløse bikkjene er så bra animert (til å være 32-bit) at hver gang jeg skal inn til en ny korridor, så pumper hjertet mitt raskere bare når jeg har fått åpnet døren. 2). Bakgrunnsmusikken er så skummel at når du kommer inn i et nytt rom, så ønsker du bare å komme deg ut av rommet så fort så mulig. 3). Hva enn du gjør så ikke prøv å åpne hovedinngangen fordi hvis du gjør det, så får du se noe som du kommer til å se i alle marerittene dine fremover. Helt til det har gått minst en uke.

Disse hovedtingene gjør at du ikke klarer å konsentrere deg om spillet, men at du bare venter på den neste skumle tingen som bare dukker opp for å skremme vettet av deg. La oss f.eks. si at du skal hente en gjenstand du trenger å plutselig så kommer det en skummel ting mot deg, du prøver å bruke våpenet, men du er for opptatt med å komme over sjokket. Zombien eller hva det nå enn er som prøver å drepe deg får tak i deg og du dør.

Hvis du dør 1 gang, så må man starte hele spillet på nytt (tuller ikke)! Det ødelegger alt fordi hvis du har kommet kjempelangt inn i spillet og dør, så må du gjøre alt på nytt. Du kan heldigvis lagre spillet hvis man finner noe som heter "Ink Ribbon" for så å finne en skrivemaskin. Men jeg synes fremdeles det er dumt at hvis man glemmer å lagre. Keep in mind, spillet er skummelt første gangen men spiller du det ofte, så blir det ikke lenger skummelt å spille spillet

Spillet er Ok, men er ganske skummelt og ikke helt lett, men jeg anbefaler spillet kun til de som liker skrekkspill og en god utfordring. Spill spillet (Hvis du tør!).
Karakter: 3

Galaga '88 (Arkade).

Galaga '88 er oppfølgeren til Galaga. Dette spillet kom ut i 1987/88. Er ikke det bare rart å kalle et spill for noe som kom ut det året? Jeg mener forestill deg om vi skulle kalle alle videospill for året det kom ut i. F.eks. hva om vi kalte Super Mario 64 for Super Mario 64 1996/97. Eller hva med Donkey Kong Country 2 1995. Er du ikke enig? Men nå tilbake om spillet.

Gameplay: Galaga '88 har samme mål som Galaga, og det er å skyte vekk alle romvesnene på skjermen. "Nothing more, nothing less" (Sitat fra Conker's Bad Fur Day). Det som er så nytt med spillet er at det er litt flere romvesner enn 25 (nå er det ca. 30 eller no'), det er ikke bare insekter, men også ballong lignende romvesner og i hvert level så er det alltid en ny bakgrunn isteden for den samme kjedelige hele tiden. Grafikken i dette spillet er også forbedret. Den har nemlig gått fra 8-bit til 16-bit, noe som jeg synes er en bedre fordi nå er det er litt flere farger enn det var i Galaga (var sikkert 10-12 farger i 8-bit).
Spillets mål er bare å få den høyeste high-scoren og hvis du blir truffet 1 gang så mister man et liv. Mister man alle de 3 livene, så er man dø. Men en annen ting som er litt bedre er at man kan velge om man vil starte spillet med enten 1 fly eller med 2. Med 2 så blir levelen litt lettere, men da har man bare 2 liv. Mister du de så må man starte på nytt igjen.

Konklusjon: Dette spillet er bedre enn Galaga fordi her så er grafikken bedre, det er lettere å skyte romvesnene og spillet er like klassisk som de andre arkade spillene som jeg har spilt. Prøv spillet fordi du kommer til å få det gøy. PS: spillet finnes på et Xbox(ikke 360)spill som heter "Namco Collection" (skal anmelde det), og der man kan få muligheten til å spille 14 Namco Arkade spill og en av dem er Galaga '88. Der kan man prøve spillet.
Karakter: 5

Penny Racers (N64).

"It plays like Mario Kart and looks like a 3D version of Micro Machines." Sier coveret til et spill med fart, spenning og moro. Penny Racers er nesten en kopi av Mario Kart, men har et utvalg av flere biler ogbaner. Spillet er kanskje ikke like berømt som Crazy Taxi (SEGA) eller Mario Kart (Nintendo), men en ting kan jeg garantere: Dette er et veldig gøy bilspill, så sett deg ned og nyt anmeldelsen. Spillet er laget av Takara, THQ og Nintendo og kom til Europa den 19. Februar 1999.

Gameplay: I spillet er det om å gjøre å komme på første plass før motstanderene dine på alle baner og vanskelighetsgrader (veldig likt Mario Kart). Det er 4 vanskelighetsgrader i spillet: klasse C, B, A og AA. Du starter i klasse C og må spille deg gjennom spillet helt til du kommer til klasse AA. For å komme en klasse høyere så man fullføre alle de 9 banene i spillet: Country Arena, Lakeside, Harbor, Mountain, Ruins, Volcano, Alpine, Caves og Ice (de heter faktisk det).
Når det gjelder biler, så får man et valg av 13 biler, noe som er bra fordi i Mario Kart 64 så finnes det bare 1 bil: Standard Car (alle kjører samme bil bare med forskjellige farger).
En ting som er kult med spillet er at man kan lage sine egne baner. Hvor kan man? Velg noe som heter "New Track" og det er der man kan lage egne baner. Man kan f.eks. lage en bane formet som et 8-tall, en hånd eller noe du synes høres ut som en god bane.

Det som irriterer meg med spillet er at det er litt vanskelig å brå svinge om du f.eks. er på vei til å krasje eller falle ned et stup fordi da må m an trykke R-knappen, noe som du ikke er så opptatt av fordi du vil gjerne konsentrere deg om A-knappen og spaken fordi det er jo de som er hovedbevegelsene i spillet. Ellers så er spillet ganske bra og gøy å spille.

Spillet er gøy, bakgrunnsmusikken er passe nok, men blir utrolig irriterende etter en stund og dette er et spill som du gjerne kan invitere vennene dine til å prøve. Hvis du ikke har hørt om Penny Racers, så har du hørt om det nå. Karakter: 5

Donald Duck: Quack Attack (N64).

Også bedre kjent som Goin' Quackers i USA. Donald Duck: Quack Attack er et av Disney og Ubisoft's videospill som kom på N64, Play Station osv. I dag skal anmeldelsen handle om Donald Duck og spillet kom til Europa den 6. Desember 2000.

Plot: Dolly har blitt kidnappet av den onde trollmannen Merlock (fra Duck Tales) pga. Dollys nyskjerrighet når hun finner ut om en mystisk maskin som Merlock har bygget for å ta over verden. Når Donald og Anton får høre det løper Anton inn i en portal som Petter Smart har bygget. Donald kan ikke dra til Merlock's skjulested fordi Petter Smart forteller Donald at portalen ikke har nok kraft pga. at Anton tappet ut den siste kraften til portalen. Smart forteller at den eneste måten å få nok kraft på er å dra til de høyeste punktene i Duckie Mountain, Duckburg og Magicas Herregård. Donald aksepterer og nå kan spillet begynne.

Gameplay: Målet med spillet er å komme seg til slutten av hvert level i hver verden uten å dø. Det er 4 leveler i hver verden, men det er bare 4 verdener i spillet, noe som gjør at spillet er egentlig ganske kort. På veien må man samle 3 leker i hvert level som man skal gi til Ole, Dole og Doffen + en 1 fjerdedels Boss-brikke som man trenger for å lage en Boss portal slikat man skal beseire bossen. Bossene i spillet er kjente Donald figurer som lederen fra B-gjengen (176-167), Magica, Merlock (siste boss) og en kylling (første boss) som jeg aldri har hørt om.

Man spiller som Donald så klart. Det som er så gøy med å være Donald er at han gjør ganske mange morsomme ting i spillet. F.eks. hvis du står stille så vil du se at Donald sovner, drømmer om Dolly, han tror det er ekte å kysser tenke boblen over seg. En annen ting er at han går berserk om du blir truffet en gang. Blir du truffet to ganger så er man dø.
Noe som gjør at spillet er bra er at levelene er designet bra, bossene er oppfinnsomme og det er bare 4 verdener i spillet (fortalte det i stad) noe som gjør at spillet er kort og lett å mekke. De 4 verdene er Duckie Mountain, Duckburg, Magicas Herregård og Merlock's Secret Temple. Min favoritt verden er Magicas Herregård.

Det som jeg synes er litt dumt med spillet er at av og til kan man lett hoppe feil, at spillet ikke reagerer alltid når du slår og hvis spaken er ødelagt, så kan det bli et problem å spille spillet fordi da går du veldig sakte og at spillet blir altfor vanskelig.
Konklusjon: Spillet er bra laget, bakgrunnsmusikken er passe bra, men spillet kan bli nesten umulig å spille når spaken på kontrollen blir ødelagt. Jeg har hørt at Play Station 1 versjonen er bedre, men du må huske at hvis jeg ikke har spillet, så kan jeg ikke anmelde det. Donald Duck: Quack Attack's Karakter: 4

Mario Party 5 (GCN).

Mario Party 5 er det 5. Mario Party spillet i serien. Nå som vi har kommet så langt så kan jo jeg fortelle deg hvor mange Mario Party spill det kom til hver konsoll. Det kom 3 til Nintendo 64 (Mario Party 1-3), 4 til Game Cube (Mario Party 4-7), 1 til Game Boy Advance (Mario Party Advance), 1 til DS (Mario Party DS) og den siste til Wii (Mario Party 8). Men nå tilbake om Mario Party 5 som kom til Europa den 5. Desember 2003.

Gameplay: Det er om å gjøre og få tak i flere stjerner enn motstanderne dine før f.eks. 20 runder har gått. Etter at en runde er ferdig må man spille et Mini-Game som alltid kommer på slutten av hver runde og man kan tjene litt flere penger som du trenger for å kjøpe flere stjerner. Noe som er nytt med dette spillet er at man får et valg mellom 3 nye personer (Boo, Toad og Baby Bowser) og 7 gamle (Mario, Luigi, Wario, Waluigi, Peach, Yoshi, Daisy), men det som er så dumt nå er at man ikke får velge Donkey Kong mer fordi han er nå blitt en sånn Bonusperson som gir deg penger/en ny stjerne om du lander på et Donkey Kong felt. Man får også et valg mellom 6/7 nye brett, men ellers så er det ikke så mye annet å si om Gameplayet i Mario Party 5.

Nyheter: Om du velger å gå inn på Bonus-Mode så kan man spille Is-hockey med vennene dine, spille Volleyball eller prøve et nytt type brettspill som heter Card Party.
Om du tjener mange nok Mario Party poeng så kan man gå inn i noe som heter "Super Duel Mode." Super Duel Mode er en garasje der du kan kjøpe bildeler å lage dine egne kamp kjøretøyer å duelere mot vennene dine i en gøy slåsskamp om seieren.

Mine favoritter: Den banen jeg liker best er nok den som heter "Pirate Dream." Hvorfor? Fordi den banen er ganske bra å spille i + at det skjer en del ting her som er ganske gøy for både venner og familie. Banen er også designet på en måte som gjør at du får lyst til å spille på den mer og bakgrunnsmusikken er OK.

Spillet er nok en gang en klassiker. Spillet er underholdene, gøy, har OK bakgrunnsmusikk og ikke minst, har ennå den gode Mario Party sjarmen + grafikken er ganske bra til å være Game Cube. Prøv spillet om du vil! Karakter: 6

Mario Kart: Double Dash (GCN).

Mario Kart: Double Dash er det fjerde spillet i Mario Kart serien. Spillet er en klassiker i følge fans og kom til Europa den 7. November 2003.

Grunnen til at spillet heter Double Dash er fordi man kan velge 2 personer til bilen din isteden for 1. Det var ganske populært p.g.a to ting. 1). Hvis det var 2 Nintendo figurer du likte veldig godt. F.eks: at du likte både Mario og Bowser og du klarte ikke å bestemme deg for hvem av dem du skulle være , så var det bare å velge begge. 2). Hvis du spiller med en venn å dere ikke vil kjøre i hver deres bil, så kan man sitte i samme bil å samarbeide om seieren i Grand Prix.

Gameplay: Spillet har samme plott som Super Mario Kart (SNES), Mario Kart 64 og Mario Kart Advance (GBA): og det er om å gjøre å komme på første plass i alle cup'er og vanskelighetsgrader (50cc, 100cc, 150cc og mirror). I dette spillet finnes det 16 baner og 4 cup'er som vanlig, men her så får man et valg av 20 Mario figurer på starten av spillet, og når du har fullført spillet så har man et valg av 24 Mario figurer. Det som er så bra med spillet er at banene er fargerike, det går mye bedre ann å kjøre uten å gli/falle ut av banen og banene er ganske bra laget til. Jeg liker f.eks. veldig godt DK mountain fordi banen er kreativ, morsom å kjøre i og den ikke så pinefull å kjøre i heller. Men den banen jeg synes er kjedeligst er Yoshi Circuit. Hvorfor: Den er for det meste bare formet som en Yoshi, men det er ikke så mye spennende i det. Med andre ord: veldig ukreativ.

Spillet er kjempebra og jeg kan anbefale deg å prøve det minst 20-24 ganger fordi dette spillet inneholder mye bra og mange morsomme og geniale baner. Karakter: 6

Diddy Kong Racing (N64) og Diddy Kong Racing DS (DS).

Hvor skal jeg begynne? Vel dette er et spill som er laget av Rare Ware med noen kjente Rare Ware figurer som Banjo, Diddy, Conker osv. Spillet er også en blanding av et eventyr spill og Mario Kart. Det hørtes ut som en god ide og ha et eventyr, racing spill, men egentlig så er det et spill som du ikke helt kan forvente mye av. Diddy Kong Racing heter spillet og kom til Europa den 21. November 1997.

Plot: Der er som Mario Kart kan man si fordi du skal velge deg en person og kjøre om kapp mot vennene dine eller computerne. Det er så klart om å gjøre å komme på første plass i alle baner osv. Men en ting som er originalt med spillet er at du kan få velge om du vil kjøre bil, fly eller båter på noen baner. Det er så klart plott i multiplayer mode. I Adventure mode (1 player) så skal man kjøre om kapp mot computerne og komme på første plass. For hver bane du fullfører så får du en fargerik ballong som du trenger for å 1). unlocke flere baner, og 2). bruke dem for å slå en ond kjempe gris ved navn Wizpig som har tatt over Timber's Island. Før du måter Wizpig så man komme på første plass i alle baner og slå noen bosser som f.eks. Blubber the Octopus osv.

Gameplay: Du gasser med A, bruker items med Z og styrer med joysticken, B bremser og R sladder. Man kan få spille som tilsammen 10 Rare Ware personer og det er tilsammen 20 baner i spillet. Grunnen til at jeg ikke synes spillet er helt topp er fordi bakgrunnsmusikken er irriterende, banene er kjedelige, bilen din sklir ut av banen hele tiden, båten kommer ofte på land og svinger for mye og flyet du krasjer altfor ofte i vegger fordi kontrollen i spillet føles så glatt ut. Med andre ord: kontrollen er for følsom. En ting som er gøy med spillet er at itemene er faktisk ganske oppfinnsomme, de irriterer deg liksom på en morsom måte. Min favoritt bane i dette spillet er den som heter Walrus Cove fordi det er den eneste bannen med en loop og fordi jeg synes denikke er så ille å kjøre i.

Konklusjon: Spillet er greit nok, men den er ikke genial. Spillet finnes t.o.m på DS og la meg fortelle deg med en gang at DS versjonen er det nøyaktige samme spillet. Det er bare noen få ting i det som er nytt, men ellers er DS versjonen bare dårlig (PS: DS versjonen kom til Europa den 20. April 2007). Du bør nok prøve Diddy Kong Racing (N64) bare 2-3 ganger, men etter det, pakk den vekk noen år. Karakter til N64 versjonen: 3-. Karakter til DS versjonen: 2