Halloween Spesial: Resident Evil 1 (PS1).

"They have escaped into the mansion, where they thought it was safe. Yet!" Sier begynnelsen på et videospill som heter "Resident Evil." Resident Evil er et av de skumleste videospillene jeg har spilt i hele mitt liv. Siden det snart er Halloween så skal jeg i dag fortelle deg hva jeg synes om spillet. Spillet kom til Europa den 22. Mars 1996.

Plot og Gameplay: Spillet handler om en gruppe politifolk som har blitt sendt til et sted som heter Raccoon Forest for å etterforske en dødsulykke som fant sted der. Men etter at en av dem har blitt angrepet av et monster, flykter de andre (Chris Redfield, Jill Valentine og Barry Burton og noen andre som jeg ikke husker navnene på) til en herregård som ser trygt ut, men som egentlig er en ren dødsfelle.

På starten av spillet så får man velge om man har lyst til å spille som Jill, eller om man skal være Chris. Enten om du velger å være Chris eller Jill så blir spillets gjennomgang annerledes enn den andres.
I spillet skal man gå rundt å finne gjenstander som nøkler og amuletter for å åpne dører og hemmelige ganger. Målet for spillet er å komme seg ut av herregården og tilbake til sivilisasjonen. Herregården er diger, så det tar en stund å mekke spillet. Man kan også finne våpen for å drepe Zombier, hudløse bikkjer og mange andre monstre som skjuler seg inni denne herregården hvis man vil overleve eller beskytte seg

Det som jeg ikke er så fornøyd med spillet er bare det faktum at det er altfor skummelt. Her er et par hovedgrunner: 1). Alle zombiene og de hudløse bikkjene er så bra animert (til å være 32-bit) at hver gang jeg skal inn til en ny korridor, så pumper hjertet mitt raskere bare når jeg har fått åpnet døren. 2). Bakgrunnsmusikken er så skummel at når du kommer inn i et nytt rom, så ønsker du bare å komme deg ut av rommet så fort så mulig. 3). Hva enn du gjør så ikke prøv å åpne hovedinngangen fordi hvis du gjør det, så får du se noe som du kommer til å se i alle marerittene dine fremover. Helt til det har gått minst en uke.

Disse hovedtingene gjør at du ikke klarer å konsentrere deg om spillet, men at du bare venter på den neste skumle tingen som bare dukker opp for å skremme vettet av deg. La oss f.eks. si at du skal hente en gjenstand du trenger å plutselig så kommer det en skummel ting mot deg, du prøver å bruke våpenet, men du er for opptatt med å komme over sjokket. Zombien eller hva det nå enn er som prøver å drepe deg får tak i deg og du dør.

Hvis du dør 1 gang, så må man starte hele spillet på nytt (tuller ikke)! Det ødelegger alt fordi hvis du har kommet kjempelangt inn i spillet og dør, så må du gjøre alt på nytt. Du kan heldigvis lagre spillet hvis man finner noe som heter "Ink Ribbon" for så å finne en skrivemaskin. Men jeg synes fremdeles det er dumt at hvis man glemmer å lagre. Keep in mind, spillet er skummelt første gangen men spiller du det ofte, så blir det ikke lenger skummelt å spille spillet

Spillet er Ok, men er ganske skummelt og ikke helt lett, men jeg anbefaler spillet kun til de som liker skrekkspill og en god utfordring. Spill spillet (Hvis du tør!).
Karakter: 3

Galaga '88 (Arkade).

Galaga '88 er oppfølgeren til Galaga. Dette spillet kom ut i 1987/88. Er ikke det bare rart å kalle et spill for noe som kom ut det året? Jeg mener forestill deg om vi skulle kalle alle videospill for året det kom ut i. F.eks. hva om vi kalte Super Mario 64 for Super Mario 64 1996/97. Eller hva med Donkey Kong Country 2 1995. Er du ikke enig? Men nå tilbake om spillet.

Gameplay: Galaga '88 har samme mål som Galaga, og det er å skyte vekk alle romvesnene på skjermen. "Nothing more, nothing less" (Sitat fra Conker's Bad Fur Day). Det som er så nytt med spillet er at det er litt flere romvesner enn 25 (nå er det ca. 30 eller no'), det er ikke bare insekter, men også ballong lignende romvesner og i hvert level så er det alltid en ny bakgrunn isteden for den samme kjedelige hele tiden. Grafikken i dette spillet er også forbedret. Den har nemlig gått fra 8-bit til 16-bit, noe som jeg synes er en bedre fordi nå er det er litt flere farger enn det var i Galaga (var sikkert 10-12 farger i 8-bit).
Spillets mål er bare å få den høyeste high-scoren og hvis du blir truffet 1 gang så mister man et liv. Mister man alle de 3 livene, så er man dø. Men en annen ting som er litt bedre er at man kan velge om man vil starte spillet med enten 1 fly eller med 2. Med 2 så blir levelen litt lettere, men da har man bare 2 liv. Mister du de så må man starte på nytt igjen.

Konklusjon: Dette spillet er bedre enn Galaga fordi her så er grafikken bedre, det er lettere å skyte romvesnene og spillet er like klassisk som de andre arkade spillene som jeg har spilt. Prøv spillet fordi du kommer til å få det gøy. PS: spillet finnes på et Xbox(ikke 360)spill som heter "Namco Collection" (skal anmelde det), og der man kan få muligheten til å spille 14 Namco Arkade spill og en av dem er Galaga '88. Der kan man prøve spillet.
Karakter: 5

Penny Racers (N64).

"It plays like Mario Kart and looks like a 3D version of Micro Machines." Sier coveret til et spill med fart, spenning og moro. Penny Racers er nesten en kopi av Mario Kart, men har et utvalg av flere biler ogbaner. Spillet er kanskje ikke like berømt som Crazy Taxi (SEGA) eller Mario Kart (Nintendo), men en ting kan jeg garantere: Dette er et veldig gøy bilspill, så sett deg ned og nyt anmeldelsen. Spillet er laget av Takara, THQ og Nintendo og kom til Europa den 19. Februar 1999.

Gameplay: I spillet er det om å gjøre å komme på første plass før motstanderene dine på alle baner og vanskelighetsgrader (veldig likt Mario Kart). Det er 4 vanskelighetsgrader i spillet: klasse C, B, A og AA. Du starter i klasse C og må spille deg gjennom spillet helt til du kommer til klasse AA. For å komme en klasse høyere så man fullføre alle de 9 banene i spillet: Country Arena, Lakeside, Harbor, Mountain, Ruins, Volcano, Alpine, Caves og Ice (de heter faktisk det).
Når det gjelder biler, så får man et valg av 13 biler, noe som er bra fordi i Mario Kart 64 så finnes det bare 1 bil: Standard Car (alle kjører samme bil bare med forskjellige farger).
En ting som er kult med spillet er at man kan lage sine egne baner. Hvor kan man? Velg noe som heter "New Track" og det er der man kan lage egne baner. Man kan f.eks. lage en bane formet som et 8-tall, en hånd eller noe du synes høres ut som en god bane.

Det som irriterer meg med spillet er at det er litt vanskelig å brå svinge om du f.eks. er på vei til å krasje eller falle ned et stup fordi da må m an trykke R-knappen, noe som du ikke er så opptatt av fordi du vil gjerne konsentrere deg om A-knappen og spaken fordi det er jo de som er hovedbevegelsene i spillet. Ellers så er spillet ganske bra og gøy å spille.

Spillet er gøy, bakgrunnsmusikken er passe nok, men blir utrolig irriterende etter en stund og dette er et spill som du gjerne kan invitere vennene dine til å prøve. Hvis du ikke har hørt om Penny Racers, så har du hørt om det nå. Karakter: 5

Donald Duck: Quack Attack (N64).

Også bedre kjent som Goin' Quackers i USA. Donald Duck: Quack Attack er et av Disney og Ubisoft's videospill som kom på N64, Play Station osv. I dag skal anmeldelsen handle om Donald Duck og spillet kom til Europa den 6. Desember 2000.

Plot: Dolly har blitt kidnappet av den onde trollmannen Merlock (fra Duck Tales) pga. Dollys nyskjerrighet når hun finner ut om en mystisk maskin som Merlock har bygget for å ta over verden. Når Donald og Anton får høre det løper Anton inn i en portal som Petter Smart har bygget. Donald kan ikke dra til Merlock's skjulested fordi Petter Smart forteller Donald at portalen ikke har nok kraft pga. at Anton tappet ut den siste kraften til portalen. Smart forteller at den eneste måten å få nok kraft på er å dra til de høyeste punktene i Duckie Mountain, Duckburg og Magicas Herregård. Donald aksepterer og nå kan spillet begynne.

Gameplay: Målet med spillet er å komme seg til slutten av hvert level i hver verden uten å dø. Det er 4 leveler i hver verden, men det er bare 4 verdener i spillet, noe som gjør at spillet er egentlig ganske kort. På veien må man samle 3 leker i hvert level som man skal gi til Ole, Dole og Doffen + en 1 fjerdedels Boss-brikke som man trenger for å lage en Boss portal slikat man skal beseire bossen. Bossene i spillet er kjente Donald figurer som lederen fra B-gjengen (176-167), Magica, Merlock (siste boss) og en kylling (første boss) som jeg aldri har hørt om.

Man spiller som Donald så klart. Det som er så gøy med å være Donald er at han gjør ganske mange morsomme ting i spillet. F.eks. hvis du står stille så vil du se at Donald sovner, drømmer om Dolly, han tror det er ekte å kysser tenke boblen over seg. En annen ting er at han går berserk om du blir truffet en gang. Blir du truffet to ganger så er man dø.
Noe som gjør at spillet er bra er at levelene er designet bra, bossene er oppfinnsomme og det er bare 4 verdener i spillet (fortalte det i stad) noe som gjør at spillet er kort og lett å mekke. De 4 verdene er Duckie Mountain, Duckburg, Magicas Herregård og Merlock's Secret Temple. Min favoritt verden er Magicas Herregård.

Det som jeg synes er litt dumt med spillet er at av og til kan man lett hoppe feil, at spillet ikke reagerer alltid når du slår og hvis spaken er ødelagt, så kan det bli et problem å spille spillet fordi da går du veldig sakte og at spillet blir altfor vanskelig.
Konklusjon: Spillet er bra laget, bakgrunnsmusikken er passe bra, men spillet kan bli nesten umulig å spille når spaken på kontrollen blir ødelagt. Jeg har hørt at Play Station 1 versjonen er bedre, men du må huske at hvis jeg ikke har spillet, så kan jeg ikke anmelde det. Donald Duck: Quack Attack's Karakter: 4

Mario Party 5 (GCN).

Mario Party 5 er det 5. Mario Party spillet i serien. Nå som vi har kommet så langt så kan jo jeg fortelle deg hvor mange Mario Party spill det kom til hver konsoll. Det kom 3 til Nintendo 64 (Mario Party 1-3), 4 til Game Cube (Mario Party 4-7), 1 til Game Boy Advance (Mario Party Advance), 1 til DS (Mario Party DS) og den siste til Wii (Mario Party 8). Men nå tilbake om Mario Party 5 som kom til Europa den 5. Desember 2003.

Gameplay: Det er om å gjøre og få tak i flere stjerner enn motstanderne dine før f.eks. 20 runder har gått. Etter at en runde er ferdig må man spille et Mini-Game som alltid kommer på slutten av hver runde og man kan tjene litt flere penger som du trenger for å kjøpe flere stjerner. Noe som er nytt med dette spillet er at man får et valg mellom 3 nye personer (Boo, Toad og Baby Bowser) og 7 gamle (Mario, Luigi, Wario, Waluigi, Peach, Yoshi, Daisy), men det som er så dumt nå er at man ikke får velge Donkey Kong mer fordi han er nå blitt en sånn Bonusperson som gir deg penger/en ny stjerne om du lander på et Donkey Kong felt. Man får også et valg mellom 6/7 nye brett, men ellers så er det ikke så mye annet å si om Gameplayet i Mario Party 5.

Nyheter: Om du velger å gå inn på Bonus-Mode så kan man spille Is-hockey med vennene dine, spille Volleyball eller prøve et nytt type brettspill som heter Card Party.
Om du tjener mange nok Mario Party poeng så kan man gå inn i noe som heter "Super Duel Mode." Super Duel Mode er en garasje der du kan kjøpe bildeler å lage dine egne kamp kjøretøyer å duelere mot vennene dine i en gøy slåsskamp om seieren.

Mine favoritter: Den banen jeg liker best er nok den som heter "Pirate Dream." Hvorfor? Fordi den banen er ganske bra å spille i + at det skjer en del ting her som er ganske gøy for både venner og familie. Banen er også designet på en måte som gjør at du får lyst til å spille på den mer og bakgrunnsmusikken er OK.

Spillet er nok en gang en klassiker. Spillet er underholdene, gøy, har OK bakgrunnsmusikk og ikke minst, har ennå den gode Mario Party sjarmen + grafikken er ganske bra til å være Game Cube. Prøv spillet om du vil! Karakter: 6

Mario Kart: Double Dash (GCN).

Mario Kart: Double Dash er det fjerde spillet i Mario Kart serien. Spillet er en klassiker i følge fans og kom til Europa den 7. November 2003.

Grunnen til at spillet heter Double Dash er fordi man kan velge 2 personer til bilen din isteden for 1. Det var ganske populært p.g.a to ting. 1). Hvis det var 2 Nintendo figurer du likte veldig godt. F.eks: at du likte både Mario og Bowser og du klarte ikke å bestemme deg for hvem av dem du skulle være , så var det bare å velge begge. 2). Hvis du spiller med en venn å dere ikke vil kjøre i hver deres bil, så kan man sitte i samme bil å samarbeide om seieren i Grand Prix.

Gameplay: Spillet har samme plott som Super Mario Kart (SNES), Mario Kart 64 og Mario Kart Advance (GBA): og det er om å gjøre å komme på første plass i alle cup'er og vanskelighetsgrader (50cc, 100cc, 150cc og mirror). I dette spillet finnes det 16 baner og 4 cup'er som vanlig, men her så får man et valg av 20 Mario figurer på starten av spillet, og når du har fullført spillet så har man et valg av 24 Mario figurer. Det som er så bra med spillet er at banene er fargerike, det går mye bedre ann å kjøre uten å gli/falle ut av banen og banene er ganske bra laget til. Jeg liker f.eks. veldig godt DK mountain fordi banen er kreativ, morsom å kjøre i og den ikke så pinefull å kjøre i heller. Men den banen jeg synes er kjedeligst er Yoshi Circuit. Hvorfor: Den er for det meste bare formet som en Yoshi, men det er ikke så mye spennende i det. Med andre ord: veldig ukreativ.

Spillet er kjempebra og jeg kan anbefale deg å prøve det minst 20-24 ganger fordi dette spillet inneholder mye bra og mange morsomme og geniale baner. Karakter: 6

Diddy Kong Racing (N64) og Diddy Kong Racing DS (DS).

Hvor skal jeg begynne? Vel dette er et spill som er laget av Rare Ware med noen kjente Rare Ware figurer som Banjo, Diddy, Conker osv. Spillet er også en blanding av et eventyr spill og Mario Kart. Det hørtes ut som en god ide og ha et eventyr, racing spill, men egentlig så er det et spill som du ikke helt kan forvente mye av. Diddy Kong Racing heter spillet og kom til Europa den 21. November 1997.

Plot: Der er som Mario Kart kan man si fordi du skal velge deg en person og kjøre om kapp mot vennene dine eller computerne. Det er så klart om å gjøre å komme på første plass i alle baner osv. Men en ting som er originalt med spillet er at du kan få velge om du vil kjøre bil, fly eller båter på noen baner. Det er så klart plott i multiplayer mode. I Adventure mode (1 player) så skal man kjøre om kapp mot computerne og komme på første plass. For hver bane du fullfører så får du en fargerik ballong som du trenger for å 1). unlocke flere baner, og 2). bruke dem for å slå en ond kjempe gris ved navn Wizpig som har tatt over Timber's Island. Før du måter Wizpig så man komme på første plass i alle baner og slå noen bosser som f.eks. Blubber the Octopus osv.

Gameplay: Du gasser med A, bruker items med Z og styrer med joysticken, B bremser og R sladder. Man kan få spille som tilsammen 10 Rare Ware personer og det er tilsammen 20 baner i spillet. Grunnen til at jeg ikke synes spillet er helt topp er fordi bakgrunnsmusikken er irriterende, banene er kjedelige, bilen din sklir ut av banen hele tiden, båten kommer ofte på land og svinger for mye og flyet du krasjer altfor ofte i vegger fordi kontrollen i spillet føles så glatt ut. Med andre ord: kontrollen er for følsom. En ting som er gøy med spillet er at itemene er faktisk ganske oppfinnsomme, de irriterer deg liksom på en morsom måte. Min favoritt bane i dette spillet er den som heter Walrus Cove fordi det er den eneste bannen med en loop og fordi jeg synes denikke er så ille å kjøre i.

Konklusjon: Spillet er greit nok, men den er ikke genial. Spillet finnes t.o.m på DS og la meg fortelle deg med en gang at DS versjonen er det nøyaktige samme spillet. Det er bare noen få ting i det som er nytt, men ellers er DS versjonen bare dårlig (PS: DS versjonen kom til Europa den 20. April 2007). Du bør nok prøve Diddy Kong Racing (N64) bare 2-3 ganger, men etter det, pakk den vekk noen år. Karakter til N64 versjonen: 3-. Karakter til DS versjonen: 2

Mario Party 4 (GCN).

Hvis du lurer på hvor mange Mario Party spill det finnes, så finnes det tilsammen 10 Mario Party spill. Mario Party 1 (N64) til 8 (Wii), Mario Party Advance (GBA) og Mario Party DS. Jeg kommer til å anmelde Mario Party 8 og DS når de er blitt retro, men i dag så skal jeg anmelde Mario Party 4 (Nintendo Game Cube). Spillet kom til Europa den 29. November 2002.

Spillet har samme plott og mål som de forrige Mario Party spillene. Hvis du ikke vet hva det er så er det om å gjøre å få flere stjerner enn motstander'ne dine før f.eks. 20 runder har gått. Man kan også samle items for å komme et skritt videre, stjele stjerner osv. Det som er nytt med spillet er at det har dukket opp nye items som f.eks. en mega sopp som gjør deg dobbelt så stor + gjør at du for flytte dobbelt. Det er også en mini sopp som gjør at du kan komme deg gjennom piperør som er for små til å komme gjennom i vanlig størrelse. En annen ting er lotteriet. I lotteriet så kan man vinne penger så klart, men også items. For å vinne en av disse tingene så må man delta i et lotterispill som f.eks. skrapelodd eller snurre i et lykkehjul, men jeg kan garantere deg at det er sjeldent å vinne 1. plass premien fordi man må vite f.eks. nøyaktig hvilket lodd man skal velge og hvor fort du skal snurre på hjulet.
Du får et valg mellom å spille som kun 8 personer igjen (Mario, Luigi, Wario, Waluigi, Peach, Daisy, Yoshi og Donkey Kong), så det er ikke så mye å si om det. Mitt favoritt brett i spillet er den som heter Goomba's Greedy Galla fordi he så kan man vinne penger av og til og nesten gjette seg frem til hvor stjernen er og hvor du skal gå hen. Banen er som en labyrint og det er derfor jeg liker den så godt. Her er min top 3 liste av de mini-gamene jeg liker best:
1. Dungeon Duos
2. Booksquirm
3. Panel Panic

Jeg liker spillet veldig godt og den er verdt å prøve fordi den har liksom samme Mario Party sjarm som alltid. Bakgrunnsmusikken er OK, men litt irriterende etter en stund og mini-gamene er like gøye som alltid. Karakter: 6-