Supersonic Racers (PS1).

Si meg, har du noen gang hørt om "Supersonic Racers" på Play Station 1? Det har du nok ikke fordi dette videospillet er ikke fullt så populær og folk jeg kjenner, snakker aldri om dette spillet heller.
Dette spillet er for det første et av de første videospillene jeg spilte da jeg var barn. For det andre så var det vanskelig å finne ut når spillet ble utgitt, men jeg tror den ble utgitt i 1996 eller noe rundt 90-tallet.

Gameplay:
Spillet er som et helt vanlig racerspill som f.eks. Mario Kart eller Forza der målet er å gjøre sitt beste på å fullføre hvert løp og komme på førsteplass. Det er ca. over 10-15 baner å spille på og hver av dem har hver sin bakgrunn og sted. Man kan f.eks. kjøre i ville vesten, sjørøver øya, under havet eller ved den skumle herregården.

Spillets grafikk får alt til å se ut som en tegnefilm, lydeffektene passer bra og bakgrunnsmusikken (dette bare må jeg få sagt) synes jeg er verdens beste. Det er ikke tull heller, den er så catchy og nydelig laget at jeg vil nærmest putte alle bakgrunnsmusikkene til dette spillet inne i iPod'en min.
Ellers fungerer som et vanlig bilspill, men nå er det på tide og fortelle om hovedproblemet med spillet.

Det som gjør at spillet ikke er fullt så god (synes jeg) er kontrollen i spillet. Du kjører litt for raskt og når du svinger til høyre eller venstre, så føles det glatt og vanskelig. Det jeg mener er at hver gang du kjører et nytt løp, så føles det ut som å kjøre et vått/glatt såpestykke på glatt is. Det er som om ingen testet kontrollene i spillet. Gassingen fungerer greit og bremsingen også, men det er styringen det er noe i veien med. Det er også et problem med kameravinkelen fordi når du spiller 2-player mode så er det overhead og forholder seg på det samme stedet hele tiden, men spiller du 1-player mode, så følger kameraet etter og du kjører saktere og svinger bedre (gjelder kunn Grand Prix).

Konklusjon: Spillet er OK, men det er 2-player mode som er hovedproblemet med spillet. Hvis de hadde programert sving kontrollen og kameravinkelen bedre, så hadde dette spillet fått en femmer eller no', men siden de ikke gjorde det så gir jeg spillet 3+ (spillet skulle egentlig fått 3-, men får en pluss i karakteren pga bakgrunnsmusikken).
PS: du kan finne 1 bakgrunnsmusikk til dette spillet hvis du går inn på YouTube eller Wikipedia og søker på "supersonic racers ps1 (wild west)" fordi da får du bevis anngående bakgrunnsmusikken i spillet.

Mega Man 2 (NES).

Hvis du kjenner til Street Fighter og Dead Rising, så vet man allerede at det er Capcom som står bak disse gode videospillene. Capcom er et videospill kompani som har vært med å lage mange forskjellige videospill franchises, som f.eks. de spillfranchisene jeg nevnte nå netopp. Men i dag skal jeg anmelde et spill ved navn Mega Man 2. Mega Man er en annen franchise Capcom lagde og er i dag en av de mest kjente. Det er veldig mye og si om Capcom og derfor skal jeg en eller annen gang fortelle deg det jeg vet om Capcom. Men i nå om Mega Man 2! Spillet ble utgitt 24. Desember 1988. PS: Jeg har bare spilt Mega Man 2 og ikke noen av de andre Mega Man spillene.

Plott:
Spillets plott tar plass etter Mega Man 1. Etter at Mega Man stoppet den onde Dr. Wilys plan fra å ta over verden, har Dr. Wily bygget nye robotter og en ny festning for å prøve et nytt forsøk på å stoppe Mega Man slik at han kan få prøve og ta over verden på nytt uten at Mega Man ødelegger for han.

Gameplay:
Spillet er veldig lett å lære seg. Målet med hvert level er å komme seg til slutten av hvert level, besiere en av Dr. Wilys robotter og så gå videre til neste level. Du hopper med A og skyter med B. Det som er så bra med spillet er at på starten av spillet så kan man velge hvilket level man vil fullføre først fordi da slipper man å følge rekkefølgen.
Hvert level er kreativt laget og man må alltid planlegge for hvordan man skal hoppe og gå fordi i hvert level er det nye hindringer og nye utfordringer å passere. På veien kan man få Power-ups fra bosser man har slått slik at man kan beseire noen fiender lettere og det samme gjelder noen av bossene, men ikke alltid.

Spillets grafikk og lyd er strålende og musikken er veldig catchy. Spillet synes jeg også er gøy fordi det er en sidescroller (en spillsjanger jeg elsker), og spillet er fullt med utfordringer og selv om noen leveler er vanskelig og krever masse øvelse, så synes jeg spillet gjør at du får det humøret at du ikke vil gi opp. Du vil liksom fullføre hvert level uansett hva.
Det er egentlig ingen ting galt med spillet bortsett fra at det er noen leveler som har satt noen plattformer så langt unna at man må planlegge litt for hvor langt og hvor man skal stå før man hopper. Det er heller ikke mye strategi for hvordan man skal slå bossene. Det jeg gjør er å velge den power-up'en jeg tror er best og skyter helt bananas mot bossen før han er helt død.

Når det gjelder rekkefølgen på levelene man skal ta så er det opp til deg for hvordan man skal ta dem. Men den rekkefølgen jeg tar er: først Metal Man banen, så Wood Man banen, så Flash Man banen, Så Bubble Man banen, Så Air Man banen, så Crash Man banen, så Quick Man banen og så til slutt Heat Man banen før jeg kaster meg løs på siste level (man kan ikke velge siste level før man har fullført de andre 8 levelene). Jeg har ellers ikke noe mer å si om Mega Man 2.

Konklusjon: Spillet er morsomt og utfordrene. Bakgrunnsmusikken og gameplayet er akkurat slik jeg vil ha det og spillet er passe langt. Jeg anbefaler spillet for de som liker sidescrollere og en god utfordring. Kort sagt: En masterpiece, men et veldig vanskelig spill.
Karakter: 6

Blazing Dragons (PS1).

Når det gjelder pek og klikk spill, så finnes det en del der ute, men i dag skal jeg anmelde et spill folk ikke snakker så mye om idag. Spilltes navn: Blazing Dragons. Spillet ble utgitt i 1996 og var det andre pek og klikk spillet jeg spilte noen gang (det første pek og klikk spillet jeg spilte var Santazia hvis du lurer på det).

Plott: Spillet handler om den oppfinnsomme dragen Flicker. Flicker prøver og få giftet seg med drageprinsessen Flame, men siden Flicker ikke er ridder, så er hun blitt lovet bort til den ridderen som vinner dragemesterskapet. Flickers mål i spillet er å først bli en squire, for så å bli ridder slik at han kan vinne mesterskapet og få Flame som sin kone. Det eneste som står i veien for dem er at den onde Sir George prøver å vinne tronen ved at han melder seg også på turneringen, men siden han er menneske og ikke drage bestemmer han seg for å bygge en drage.

Kort fortalt: Flicker må stoppe Sir George fra å vinne tronen ved å forhindre han i å bli ferdig med dragen, så må du hjelpe Flicker med å bli en ridder, slik at han kan få bli med på turneringen og vinne prinsessen.

Gameplay: I spillet så kan man ikke styre eller hoppe med Flicker. Du bruker en "mus" for å gaide Flicker til de stedene du vil. Du må også plukke opp gjenstander som kjøttbein, hakke, fjær osv. som du skal bruke for å hjelpe folk, komme deg videre i spillet med og komme til steder du ikke kan nå. Du bruker enten direction-pad'en (D-pad'en) eller spaken for å styre "musen" og du klikker eller tar på ting med X.

Spillets grafikk får alt til å se ut som en tegnefilm, noe som jeg synes ser ganske fint ut. Det er lett å peke og klikke på ting og bakgrunnsmusikken synes jeg er en av de beste videospill-bakgrunnsmusikkene jeg har hørt noen gang.
Det jeg ikke helt likte med spillet var at det var litt for lett. Jeg vet det kan være litt vanskelig på starten av noen spill fordi da vet man ikke hva man skal gjøre eller hvor man skal, men hvis man spiller spillet en del ganger, så er spillet egentlig ingen big deal å fullføre. Jeg for eksempel klarte en gang å fullføre spillet på 46 minutter og 54 sekunder. Dette er ikke tull det jeg skriver. Det er faktisk sant at jeg klarte spillet på så kort tid!
En annen ting jeg ikke likte med spillet er at det er noen folk i spillet som ikke sier noe som er spesielt morsomt eller interessant. En annen ting er at spillet blir veldig kjedelig å spille dersom du mekker det mer enn 1 gang. Mitt eneste forslag er at du mekker det 1 gang og så venter man noen år før du mekker det igjen.

Det er ellers ikke noe mer spesielt å si om spillet bortsett fra at Terry Jones fra Monthy Python har stemmen til noen personer i dette spillet. Noe som er litt gøy å tenke på mens man spiller Blazing Dragons.
Konklusjon: Spillet er Ok, men kunne vært litt lengre og mer utfordrene synes jeg. Det var gøy å spille det og anbefales å spilles, men ikke så ofte.
Karakter: 4-

Starfox 64 (N64).

Når det gjelder Nintendo, så har de et monopol med franchises. Det er f.eks. Mario, Donkey Kong, Legend of Zelda, Metroid osv. Men idag så skal jeg introdusere deg for en annen Nintendo franchise ved navn "Starfox." Starfox er en rekke med skyte-fly spill som først dukket opp på SNES og har kommet på de fleste Nintendo konsoller etter det. Men det spillet jeg skal anmelde i dag er Starfox på Nintendo 64 som ble utgitt til Europa den 20. Oktober 1997.

Gameplay:
Målet med spillet er enkelt. Og det er å komme seg til slutten av hvert level uten å dø. Du spiller som Fox McCloud som er et medlem av fly-teamet Starfox som har fått i oppdrag om å stoppe Andross* fra å ta over universet. Hvert level er fylt med fiender og bygninger man skal prøve å fly unna og kræsjer du i dem, mister du liv. Så enkelt er det. På slutten av hvert level, så møter du en boss som tar litt tid å beseire fordi målet er å finne svakheten dens. Treffer du dens svakhet et par ganger, så er den dø og du kan fortsette videre til neste level.
*Andross: Et flyve-gorilla hode med to gule flyve-hender som er Fox' fiende.

Kontrollen i spillet er veldig lett å lære og styre så da trenger man ikke bekymre seg for den, lyden og musikken i spillet er underholdene å høre på og grafikken er helt passe til å være Nintendo 64.
Det jeg ikke var helt fornøyd med spillet er at hvis du mister alle livene dine, så er det Game Over og da må man starte helt på nytt igjen og når du kræsjer i fiender eller gjenstander, så går flyet ditt berserk og da tar det en stund å få tilbake kontrollen igjen, men ellers er alt i spillet bra laget. Det er også noen figurer i spillet som er irriterende å høre på fordi de gir deg ikke noen gode hint og bare maser på deg om alt mulig og hjelper ikke helt 100% til.

Konklusjon: Det er ellers ikke noe mer å si om spillet bortsett fra at du ikke kan spille som noen andre personer enn bare Fox. Spillet er ellers et veldig bra skytespill, det er underholdene og spille og jeg anbefaler deg å prøve det hvis du er interessert i flyve- og skytespill
Karakter: 5+

Carmageddon 64 (N64).

Når det gjelder bilspill, så er denne en av de spillene jeg synes er merkelig. Det vil ikke si at jeg synes de er dårlige, men det vil si at jeg synes de ikke helt er noe for meg. Men nok om det, her skal det anmeldes. Carmageddon kom på konsoller som Game Boy Color, Play Station 1 og N64. Den versjonen jeg har spilt er Nintendo 64 versjonen som ble utgitt til Europa på starten av 2000-tallet.

Spillet er ikke et helt vanlig bilspill der man kjører om kapp som i Mario Kart eller Forza eller noe. Dette spillet er det første voldelige bilspillet hvor målet er å kjøre over zombier og sivilfolk slik at det kommer blod ut av dem. Jo flere man kjører over, jo flere poeng scorer man. Det går ann å velge den modusen eller på kjøre om kapp som i vanlige bilspill. Ellers så er det ikke noe mer å si om hva som er målet med spillet.
Grafikken i spillet er Ok, ikke spektakulært eller fantastisk bare Ok. Lyd og musikk fungerte helt fint, bortsett fra musikken fordi den er kjedelig og bare slurvete å høre på.

Jeg har ellers ikke noe mer å si om spillet fordi 1). jeg får ikke spilt den så ofte, og 2). fordi jeg syntes dette spillet ikke passet for meg. Jeg anbefaler spillet til de som liker den her type spillkategori, men jeg var ikke så kjempefornøyd med å spille spillet. Men den var Ok å ha spilt.
Karakter: 3

The Simpson's Hit & Run (PS2).

Jeg har allerede snakket om The Simpson's Road Rage, men denne gangen skal jeg anmelde et Simpson spill som også har noe med biler. Jeg vet det finnes flere Simpson spill som Krusty's Funhouse (NES), The Simpson's Game som finnes på nesten alle konsollene vi har idag og Bart vs. the World (NES). Men de skal jeg anmelde en eller annen dag, men nå er det om The Simpson's Hit & Run som kom på bl.a. Game Cube, PS2 og Xbox (den første ikke 360). Spillet kom til Europa den 24. Oktober 2003.

Spillets mål er å fullføre 7 oppdrag på vært level som innebærer å frakte noen ting til et sted eller hente en viss person eller noe som innebærer et race mot noen. Hvert oppdrag kan du gjøre når som helst akkurat som i Grand Theft Auto spillene (fordi dette spillet er nærmest en kopi av GTA) og man kan også samle på kort som gir deg noe spesielt hvis du finner alle i hele spillet. Hva er det spesielle man får? Det røper jeg ikke fordi jeg vil ikke gi deg for mye spoilers. Det finnes også Bonus oppdrag som man kan vinne en ny bil på eller nye klær slik at man slipper de samme klærne til f.eks. Homer Simpson.
Det er 7 leveler tilsammen i spillet og man kan spille som 5 personer i spillet. De 5 personene er Homer, Bart, Lisa, Marge og Apu, men de kan man kun spille i hvert sitt level. Man kan kun spille som Lisa, Marge og Apu i level 3, 4 og 5, men Bart kan man spille om igjen i level 2 og 6 og Homer får du også spilt om igjen i level 1 og 7.

Spillets grafikk er klin likt The Simpson's Road Rage noe som er greit nok, men tenker ikke så mye på det. Lydeffektene og musikken er sånn passe men ikke så interessante å høre på.
Det jeg ikke helt liker med spillet er at du ikke kan drepe noen som i GTA. Her så kan man f.eks. sparke og dytte en person så mye man vil, men de dør aldri. Det hadde vært gøy å ha muligheten til det fordi jeg vil ha litt action i spillet. Selv om spillet er nesten en kopi av GTA, så skjer det ellers egentlig ikke så mye action i spillet, noe som gjør at spillet blir litt kjedelig. En annen ting med spillet er at noen oppdrag blir for vanskelige å fullføre fordi det er bare alt for mange biler med i spillet + at politiet kommer altfor ofte. Selv om jeg ikke prøver å kjøre noen ned, så kommer det alltid noen mot meg og dytter slik at jeg mister kontroll og så er politiet hos meg før jeg rekker å si Game Over 2 ganger.
Det er ellers ikke så mye mer å si om spillet så jeg får komme med min konklusjon nå.

Spillet synes jeg er dårligere og mindre morsomt enn Road Rage fordi det er for lite spenning og action i spillet. Man kan i det minste få gå ut av bilen og utforske hele Springfield (t.o.m inne i hus som Simpson huset eller Mr. Burn's kontor), men ellers så synes jeg spillet ikke er like god og gøy som Road Rage.
Karakter: 4+