Erlends Topp 9 Favoritt Videospill.

Nå er det på tide med en toppliste. Siden jeg er kommet så langt, så har jeg bestemt meg for å vise deg de videospillene jeg liker best fordi du har vel lurt på det en stund nå, har du ikke? Så len deg tilbake dette er min toppliste av de videospillene jeg elsker. Hvorfor topp 9? Fordi jeg synes en topp 10 blir litt for langt og for klisjé.

Nr. 9: Conker's Bad Fur Day (N64).
Når det gjelder Nintedo 64 og deres Action og Plattform spill, så er det denne som er en av de beste i samlingen. Spillet drar deg inn i et actionfylt plattform spill, som også parodierer filmer som Matrix, The Terminator, Gladiator og mange andre kjente filmer. Spillet er også fylt med blod og komedie og en multiplayer mode du aldri glemmer. Hvorfor liker jeg dette spillet? Jeg liker spillet fordi det er underholdene, har et bra gameplay, har masse action og vold og fordi de har brukt kjente filmer som inspirasjoner til bosser og leveldesign ideér, så synes jeg det blir bare mer underholdene å spille spillet. Grafikken og lyden i spillet er imponerende til å være 64-bit. Spillet er bra for folk som liker filmer og vold.

Nr. 8: Brütal Legend (Xbox 360).
Hvis du liker videospill, Jack Black og Heavy Metal, så tror jeg du kommer til å elske dette spillet. Dette spillet tar ideén å blande Metal og plattform til en veldig spesiel kategori i spillverdenen. Spillet er fylt med oppdrag av forskjellige sorter, Heavy Metal sanger fra kjente band som Motörhead, Ozzy Osbourne, Megadeth og Black Sabbath og imponerende grafikk. Jack Black spiller hovedpersonen i spillet og kommer med en del morsomme setninger i spillet. Grunnen til at jeg ilker dette spillet er fordi jeg elsker å høre på Heavy Metal, spille videospill og høre/se på Jack Black i hva som helst. Spillet anbefales til de som skulle ønske det fantes et Heavy-Metal- plattfrom spill.

Nr. 7: Donkey Kong Country 2: Diddy's Kong Quest (SNES).
Av alle Donkey Kong spillene jeg har spilt, så tror jeg dette må være den beste. Selv om spillets plott er enkel, så er gameplayet utrolig. Dette Sidescroller spillet har kjempegode leveler, gode kontroller, grafikken og musikken i spillet er fantastisk. Hvorfor liker jeg dette spillet? Mest fordi når du spiller som Dixie Kong så kan man fly å sørge for å dø sjeldent, bossene er passe vanskelige og levelene er bra laget til.

Nr. 6: Super Monkey Ball 2 (GCN) og Sonic the Hedgehog 2 (Genesis).
Når det gjelder disse 2 spillene, så var det ikke så lett å finne ut hvilken av de jeg likte best, så jeg har bestemt meg for å putte dem på delt 6. plass. Jeg synes for det første at Super Monkey Ball 2 er et bar hjernetrim-rulle spill, grafikken er kjempebra til å være Game Cube og Musikken er fantastisk. Sonic 2 (skal anmeldes) er et kjempebra sidescroller spill, kontrollen er bra, grafikken og lyden i spillet er klassisk og levelene er imponerende laget til. Grunnen til at jeg liker disse 2 spillene er fordi jeg synes de har begge bar gameplay og multiplayer mode og fordi de er så utfordrene at du får den følelsen at du ikke vil gi opp med å spille. Du vil liksom fortsette til du har klart det. Spillene synes jeg med andre ord er klassiske.

Nr. 5: New Super Mario Bros. Wii og Mario Kart Wii.
Okay dette lover jeg er de 2 siste spillene som får en delt plass. Men grunnen til at disse 2 kommer på delt er fordi de er kanskje er de beste på Wii. New Super Mario Bros Wii liker jeg fordi det er en sidescroller og det ser ut som om det er Nintendo som er best på, du kan mekke spillet med tilsammen 4 spillere, men selv om spillet er vanskelig, så er det kjempegøy for alle som en gang har spilt Super Mario Bros. Levelene og grafikken er meget bra. Mario Kart Wii liker jeg godt fordi det er mange gode baner å kjøre på, flere personer å velge mellom og banene er underholdene. Dette spillet kan man også spille online, som fungerer kjempe bra og siden spillet passer for hele familien, så synes jeg at spillet er en Masterpiece.

Nr. 4: Mario Party 3 (N64).
Hvis du har lurt lenge på hvilket Mario Party spill jeg liker best å spille, så må jeg si at det er 3'ern som er best. Hvorfor? Fordi mini-games'ene er underholdene, brettene er gøyale og fordi grafikken er god + at du kan spille som Waluigi (du vet sikkert allerede at Waluigi er den Nintendo figuren jeg liker best). Musikken er en av de beste jeg har hørt noensinne og jeg bare synes dette spillet er gøy å spille og jeg kan spille dette når som helst.
Men det er fremdeles 3 spill igjen på lista, så følg med så finner du ut hvilken jeg verdsetter mest.

Nr. 3: Banjo Kazooie (N64).
Ja, jeg vet det er veldig mange Nintendo 64 spill på denne listen, men det er fordi jeg synes det er så mange gode spill på den konsollen. Men nå tilbake om spillet.
Det Banjo og Kazzoie spillet jeg rett og slett elsker og som jeg ikke kan få nok av, er rett og slett det første Banjo Kazooie spillet. Selve grunnen til at jeg liker dette spillet veldig godt er fordi det er et bra plattform spill, passe vanskelig, kjempebra musikk og grafikk, banene er bra designet og dette var et av de første spillene jeg vokste opp med. Spillet er en klassiker og kommer aldri til å glemme dette underholdene spillet.

Nr. 2: Madworld (Wii).
Dette må være det beste spillet til Wii synes jeg. Hvorfor? Fordi selv om spillet har bare Sort og hvit, rød og turkis som farger, så synes jeg spillet har bra action, vold, gameplay, baner og musikk. Spillet er voldelig som bare det og det elsker jeg og det her har så mange vanskelige bosser, at det gir deg så mye adrenalin at du ikke bare vil gi opp, men at du vil grisebanke hver eneste boss før du fullfører spillet. Kort sagt: Spillet har masse vold og action og jeg elsker spillet pga det.

Nå tenker du vel sånn "Ok, hvis ikke Madworld eller Brütal Legend er best. Hva er det da som du synes er det beste videospillet noensinne?"
Vel det skal jeg si deg, men før jeg gjør det, så skal jeg si hvorfor de andre spillene kom på de plassene de kom på. Conker's BFD puttet jeg nederst på listen fordi det er ikke alt ved spillet som jeg synes er perfekt. I Brütal Legend kan man ikke hoppe og det synes jeg var litt dumt. DKC2 er bra, men ikke 100% perfekt, Super Monkey Ball 2 og Sonic 2 har av og til altfor vanskelige og kjedelige baner. New SMB Wii og Mario Kart Wii er litte grann for vanskelige fordi det er ikke alltid like lett å spille med så mange folk på skjermen. Mario Party 3 kan bli vanskelig å spille dersom spaken er utslitt. Banjo Kazooie har for få bosser og Madworld er av og til litt stiff å spille. Men nå skal du endelig få vite hvilket spill jeg liker best.

Nr. 1: Super Mario 64 (N64).
Av alle Mario spill så er det denne jeg elsker mest av alt. Gameplayet er bra, musikken er en av de beste jeg har hørt noensinne, grafikken og kontrollen i spillet er helt passe og jeg synes rett og slett dette er et gøy spill. Jeg kan ikke riktig forklare hvorfor det er dette spillet jeg liker best, men det er vel fordi det var det første videospillet jeg spilte noen gang og vokste opp med. Jeg vet man kan finne en haug med glitch i spillet, men hvis man ignorer alt det der, så har man det gøy gjennom hele spillet fra begynnelse til slutt. Dette spillet kommer jeg aldri til å glemme fordi det er en masterpiece. Kort sagt: Jeg liker spillet fordi det var det spillet jeg vokste opp med.

Det var min toppliste av de spillene jeg liker best og jeg håper du likte å lese topplisten.
Vi ses neste gang til en ny anmeldelse!

Ms. Pac-Man (Arkade).

Hvis du husker hvem Pac-Man er, så vet du sikkert allerede hvem Ms. Pac-Man er. Kort fortalt så er hun kona til Pac-Man. Det ble laget en oppfølger til Pac-Man som het Ms. Pac-Man fordi Namco ville prøve å få jenter til å spille videospill også, og ikke bare gutter. Selv om Ms. Pac-Man ble utgitt i 1981 (samme år som Donkey Kong) og Pac-Man ble utgitt i 1980, så kan man tenke På Pac-Man og Ms. Pac-Man som et bror og søster spill. Men er Ms. Pac-Man like bra som Pac-Man? Det får du vite dersom du leser denne anmeldelsen.

Gameplay:
Spillet er veldig likt Pac-Man. Man går rundt en labyrint og spiser alle marshmallowsene for å fullføre levelet. Mens du prøver å gjøre dette, så er det 4 spøkelser på jakt etter deg. Du husker sikkert hva de heter, men hvis du ikke gjør det, så skal du få høre det igjen. De heter: Inky, Pinky, Blinky og Clyde. Dersom du blir truffet av dem 1 gang, så er du død. Dør du 3 ganger, så er det Game Over.
Det er ikke noe annet mål med spillet bortsett fra å få en high score. Får du f.eks. over 50 000 poeng, så kan du prøve å slå den rekorden. For å få poeng så spiser du opp alle marshmallowene, frukt som dukker opp av og til eller prøver å spise opp de 4 andre spøkelsene med en power-up som gjør deg uslåelig.

Hva jeg ikke likte med dette spillet:
Hvis du lurer på det, så er dette spillet litt lettere enn Pac-Man, noe som er bra, men grafikken her synes jeg ikke er like perfektt som Pac-Man. Jeg synes gameplayet kunne vært litt annerledes fordi av og til føles det ut som om jeg spiller en Pac-Man piratkopiert spill.

Konklusjon:
Spillet er bra, men litt dårligere enn Pac-Man. Det var bra at spillet var litt lettere enn Pac-Man, men jeg tror jeg foretrekker Pac-Man isteden for Ms. Pac-Man.
Karakter: 4+

Eye Toy Play 2 (PS2).

Jeg har ikke noe spesielt å si, så la oss bare komme i gang. Dagens spill heter Eye Toy Play 2 og kom til Europa i November 2004. Når i November 2004? Er ikke helt sikker, det står ingenting på nettet om nøyaktig når i November.

Gameplay:
Spillet har samme mål og mening som Eye Toy Play 1. Du bruker ingen håndkontrollere, bare hendene dine. Du kan konkurere mot vennene dine til hva som helst. Du kan utfordre dem i nye spill som matlaging, luftgitar, boblepopping, baseball osv.

Problemer:
Du bruker så klart det samme Eye Toy kameraet for å spille spillet, men det blir som vanlig vanskelig å spille spillene fordi kamereaet er for følsomt og er kritisk med lyset. Med andre ord: dette spillet har samme problemer som E.T.P 1.

Gode nyheter om spillet:
Men det er noen forbedringer med dette spillet. F.eks. så kan man spille flere spill enn det man kunne på Eye Toy Play 1, musikken er litt kulere og grafikken er en smule bedre enn E.T.P 1.

Konklusjon: Ellers så er det ikke noe mer å si om spillet bortsett fra at spillet er en smule bedre, spillene er morsomme og E.T.P 2 passer for alle i familien. Men du må huske at det er ikke alltid kameraet fungerer, så det gjelder å stille inn lysene riktig ellers så får man ikke spilt spillet.
Karakter: 5

Contra (NES).

Hvis du liker skytespill og sidescrollere, så er dette spillet for deg. Spillet heter Contra, som er et av de NES spillene jeg liker veldig godt å spille når jeg har god tid. Hvis du ikke vet det så kom spillet til Europa og USA på nøyaktig samme dato: den 20. Februar 1987.

Plott og Gameplay: En millitærbase har blitt invadert av romvesener og det er opp til soldaten Bill å redde den sammen med vennen sin Lance. Det går bare ann å spille som Lance i 2-player mode så når du spiller alene, så kan man bare være Bill. Det er ikke så stor forskjell på dem heller (Bill er blå og Lance er rød), så det er egentlig ikke så nøye hvem du er.

Spillets mål er lett, og det er å komme til slutten av hvert level uten å dø. På slutten av hvert level er det en boss du må slå som er enten et romvesen, en maskin eller så må du slåss mot en kjempe robot. For å hoppe så trykker man A, du skyter med B og kan skyte alle veier dersom du holder inne D-paden i en viss vinkel. Du kan også hoppe ned platformer med A+ned på D.paden som er litt kult fordi da kan man flykte unna en fiende så lett som bare det.

Det er bare 8 leveler i spillet, så det ser ut som et kort spill, men dette er ikke det letteste spillet på NES bare så du vet det. Grunnen til dette er fordi hvis du blir truffet 1 gang, så dør du. Men du kan fortsette fra der du døde, men dør du 3 ganger, så er det Game Over. Men heldigvis så kan du få tak i Power-Ups som gjør at du kan få bedre våpen som en flammekaster eller sterkere maskingevær. Spillet er ikke bare sidescroller heller fordi det er 2-3 leveler der du beveger deg fremover (med andre ord så er det noen leveler som er 3D).

Konklusjon: Jeg er ikke så fornøyd med videospill der du bare har 1 liv så dør du, men heldigvis så finnes det en kode som gjør at du får 30 ekstra liv fra begynnelse til slutt. Hva er koden? Gå inn på Cheatplanet.Com å søk etter Contra. Spillet er ellers ganske gøy, men vanskelig som bare det, men med koden så blir alt mye lettere.
Karakter: 5-

Wario Land 4 (GBA).

Ja jeg vet hva du tenker. "Hvorfor begynner du å anmelde Wario Land 4 og ikke 1'ern isteden?" Vel det er fordi jeg ikke har Wario Land 1-3, men jeg har Wario Land 4 og Shake Dimmension (Wii). Som du sikkert vet allerede så er Wario Land 4 det fjerde Wario Land spillet i serien. Men før jeg begynner å anmelde spillet skal jeg bare fortelle deg litt om hvordan Wario Land ble til.
Wario Land begynte som Super Mario Land først. Men etter de 2 eneste Super Mario Land spillene bestemte Nintendo seg for at Super Mario Land serien heller skulle være om Wario etter at han dukket opp i Super Mario Land 2: 6 Golden Coins. Fansen likte han og slik ble Wario Land serien født. Nå om Wario Land 4! Spillet kom til Europa den 16. November 2001.

Plott:
Wario leser en artikkel i en avis om en hemmelig pyramide langt borte som inneholder en haug med skatter og gullmynter. Wario bestemmer seg for å dra dit og kjører i bilen sin som du ser i intro'en. Men etter at han har fulgt etter en eller annen sort katt, så blir han innelåst i pyramiden og er fanget. For å komme seg ut av pyramiden så skal du nemlig drepe 6 bosser i spillet som vokter pyramiden og dette er egentlig plottet til Wario Land 4.

Gameplay:
Målet er å komme seg ut av pyramiden. For å gjøre det må du finne skatter i forskjellige leveler og verdener. Målet med hvert level er å komme seg til slutten av banen og helt tilbake til starten av banen igjen. På veien må du åpne 4 skattekister som inneholder en del av en diamant som du trenger for å komme til bossen. Man må også finne en Boo lignende nøkkel som hjelper deg med å komme til neste level. I spillet kan du finne diamanter, penger, forskjellige mynter og mange andre ting som gjør at du kan spille mini-games osv. For å hoppe bruker man A-knappen. Du angriper med B eller holder inne den får å løpe, men du kan også løpe dersom du holder inne R-knappen.
Spillet er en sidescroller og dette spillet er veldig gøy å spille når du først kommer deg inn i spillets takt og sånt.

Andre ting:
Det går også ann å finne CD'er i spillet som gir deg en bakgrunnsmusikk som er utrolig kjedelig å høre på, så Cd'ene i spillet er egentlig ikke noe viktig synes jeg. Det som jeg synes er bra med spillet er at bosskampene er kjempegøye. Du får den følelsen av at du hater han/hun og ønsker å gi den så mye bank så mulig. Du får mye adrenalin med andre ord. En annen ting er at banene er bra designet, det er mye å utforske pluss at du får lyst til å spille den om igjen ennå det ikke er noe mer å mekke der.
Det som jeg ikke liker med spillet er det med de 4 kistene du skal finne for å fullføre levelet, og det faktum at du må gå tilbake til start bare for å komme deg ut av verdenen. Hvorfor? Fordi det er litt stressende å gå tilbake til start fordi på slutten av hvert level så skal man hoppe på en froske-statue slik at en eller annen dødsklokke starter. Da skal man løpe så fort man kan til slutten av banen før tida løper ut. Går tida ut, så mister man ALT! Det er stressende som bare det og jeg hater stress når jeg spiller videospill. Det med å samle skatter synes jeg tar lang tid. De er vanskelige å finne, og det tar evigheter hvis man skal finne absolutt alt i spillet. Hvis jeg lagde dette spillet så skulle målet med spillet rett og slett være å komme seg til slutten av hvert level uten å dø.

Konklusjon: Spillet er gøy, men stressende av og til. Jeg anbefaler spillet til de som liker skattejakt-plattform spill.
Karakter: 5-

Gode Retrospill: En oppsummering fra 2009.

Velkommen tilbake! Som du kan se så skal jeg ikke anmelde noe, men jeg skal fortelle deg litt om bloggen min "Gode Retrospill." Du vet sikkert allerede at min forrige anmeldelse var "Santazia 1 og 2," men jeg har anmeldt mange flere enn bare den. I dag skal jeg nemlig gi deg en oppsummering fra i fjor, så kos deg. Bloggen min startet 15. April 2009. Min første anmeldelse var Croc: Legend of the Gobbos (PS1).

Hvorfor jeg begynte med bloggen:
Selve hovedgrunnen til at jeg begynte å anmelde spill er fordi jeg liker dem. Dem er underholdene, gøyale å spille med venner og familie og jeg synes rett og slett det bare er gøy å spille spill. Jeg startet med bloggen min fordi jeg vil dele mine meninger om spill jeg har spilt til alle egentlig.

Mine anmeldelser:
Så langt har jeg kommet med 72 innlegg (73 når du leser denne). Hver av spillene er fra forskjellige kompanier og konsoller. Jeg har anmeldt en del Super Mario spill, noen Play Station spill, men ingen Xbox spill ennå. Jeg har anmeldt nesten alle Mario Party spillene som finnes, noen Donkey Kong spill, Racer spill, ennå ingen Sonic spill osv. Grunnen til at jeg ikke anmelder noen spill fra de nye konsollene som er i dag er fordi jeg vil anmelde det som er retro og som ikke selges i butikker mer. Jeg vet at Play Station 2 ikke er retro ennå, men jeg synes den er retro fordi du ser ikke at Nintendo eller Microsoft gir ut ennå Game Cube spill eller vanlig Xbox spill. Jeg synes Sony burde konse mer om PS3 enn 2 nå fordi PS2 er retro og mange er kanskje ikke så opptatt av PS2 mer.

Nyheter:
Jeg kommer kanskje til å anmelde noen Zelda spill og noen fra dagens spill konsoller, men du er nok nødt til å vente en stund før det skjer. Jeg kommer faktisk til å anmelde både brettspill og kortspill til den her bloggen (Gode Retrospill) fordi selv om bloggen heter Retrospill, så mener jeg ikke bare Videospill, men også alle typer form for spill så nå har du nok noe å glede deg til.
PS. Jeg skal komme med en ny blogg som skal hete "Movie Marathon" der jeg anmelder filmer (ikke bare fra gamledager, men også fra idag) og ikke bare spill.

Hemmeligheter:
Nå skal jeg fortelle deg noen ting du kanskje ikke vet om/ ikke har oppdaget før.
#1. Jeg hadde tenkt å begynne bloggen min med å anmelde Super Mario 64 fordi det var det aller første videospillet jeg spilte noen gang, men bestemte meg for å anmelde den litt senere fordi jeg tenkte det ville være litt teit å begynne å anmelde det spillet man liker best. Jeg tok Croc: Legend of the Gobbos isteden for fordi jeg tenkte jeg heller skulle begynne med et mindre populært spill isteden for et veldig kjent et.
#2. I min 18. Anmeldelse (Mario Party 2 på N64) så ser man på bildet under coveret av spillet at det står A og B og sånt, men legg merke til hva det står. Det står "ABBA" (den kjente svenske pop-gruppen). Tror du meg ikke, så les min 18. anmeldelse så får du se.
#3. Du vet Donkey Konga anmeldelsen min fra Desember i 2009? Ser du nøye på datoen og kommentaren fra Knut Arne, så vil du oppdage at jeg anmeldte spillet dagen jeg ble født. Den 5. Desember (samme dato som Walt Disney). Den ble anmeldt på bursdagen med andre ord. Tror du meg ikke, så les nøye så får du se.
#4. I min 3. Anmeldelse (Conker's Bad Fur Day på N64) så ser du et bilde av Conker som sier "Okay! Suits me!" Spørsmålet er: hvorfor tror du jeg tok dette bildet til anmeldelsen min? Det gjorde jeg fordi det liksom skal være at jeg anmelder spillet og når jeg gjør det, så synes Conker bare at det er greit at jeg gjør det. Les om igjen den anmeldelsen så får du se.

Det er egentlig alt jeg har å si om bloggen min hittil. Jeg håper at du liker å lese bloggen min og at du nyter anmeldelsene mine. Vi ses neste gang til en ny anmeldelse.
Karakter til bloggen min: Det er opp til deg!