Julespesial: Santazia 1 og 2 (PC).

God Jul og Godt Nyttår! Nå er det bare 1 dag igjen til Julaften, og i dag skal jeg fortelle deg om 2 uvanlige PC spill: "Santazia og Santazia 2." Hvis du ikke vet hva Santazia er, så skal jeg si deg det. Santazia er en Adventskalender på PC. Hver dag skal man gå rundt og finne en gjenstand Julenissen har bedt deg om å lete etter, og så skal man gjøre en oppgave som f.eks. spille memory, finne feil osv. Er spillene bra? Kort svar: Ja. Langt Svar: Les anmeldelsen min så får du se. Jeg er ikke helt sikker på når spillene kom ut, men jeg tror de kom på slutten av 90-tallet. Jeg er ikke sikker fordi det står ikke noe på coveret og jeg finner ingen opplysninger om Santazia 1 og 2 på nettet bortsett fra bilder osv.

Spillet begynner med en sang der en dame sier konstant "Santazia" lavt, mens hun synger, så får du se noen kjøre en kjelke/scooter bort til Julenissens slott(Bare klikk til venstre og se YouTube klippet).
Spillets plott:
På starten av spillet får man en liten intro med Julenissen der han prøver å få inn alle barnas ønskelister på PC'en sin. Men siden han synes det går tregt, bruker han sin tryllebok forå få dem inn raskere (i følge ham selv). Når alle ønskelistene står over PC'en og han og er klare til å gå inn i PC'en, så skjer det en feil. Susene fra kortene gjør at nissen leser opp en kakeoppskrift som forvandler ønskelistene til barna om til sukkerbiter. For å få de tilbake (som Julenissen forteller) må man løse 24 oppgaver som trylleboken har gjemt i 24 ting på Nissens slott. Dette er ikke jeg finner på, dette er faktisk hva spillet handler om. Å det er å løse 24 oppgaver frem til Jul hvis man skal redde julen.

Gameplay: Som jeg sa i sta skal man først snakke med Julenissen for å høre hva slags oppgave som skal gjøres, og i hvilken gjenstand den er i + i hvilket rom den er. For å bevege deg rundt, så bruker du musa og dersom du skal til et viss sted, klikker du på venstre museknapp. Oppgavene i det første spillet er ikke så morsomme fordi det fleste er sånne puslespill, memory spill osv. gjentatt hele tiden. Det kommer aldri noen nye spill bortsett fra de type spillene jeg nettopp sa. Men i 2'ern har de forbedret det litt. Der kommer det spill som Tetris, noe Space Invader lignende, spesielle matteoppgaver og mange fler. Det er en lang liste, men jeg har ikke tid til å nevne alle. Her er forresten en link til Santazia introen som du kan se på hvis du vil: http://www.youtube.com/watch?v=pnm_0ECed-M.

Andre ting å nevne med spillet:
Spillet er et Quicktime player spill som betyr at man aldri ser figuren du er, men er på en måte seg selv og det føles ut som du er der du er i spillet. F.eks. når du er inne på et soverom, så føles det virkelig ut som om du er der. Spillet er laget for hele familien og grafikken i spillet er 32-bit.
Bakgrunnsmusikken er ganske koselig. Den gir julestemning og jeg blir aldri lei av den.

Konklusjon:
Bare så du vet det så handler både 1'ern og 2'ern om det samme så det er ikke noen stor forskjell på dem. Men hvis du lurer på hvilken jeg liker best, så må jeg si Santazia 2. Hvorfor? Oppgavene der er gøyere og mer kreative enn Santazia 1 og stemmene i 1'ern høres litt dumme ut.
Jeg anbefaler deg allikvele å prøve begge spillene fordi dem gir deg julestemning og gjør at du har en advents-kalender-videospill hele tiden. Jeg kommer ikke til å si noe mer fordi jeg vil ikke røpe så utrolig mye mer. God Jul og ha et godt nyttår! PS: fant ingen bilder av coveret til Santazia 1.
Karakter til Santazia 1: 5-
Karakter til Santazia 2: 6

Pokémon Stadium (N64).

Ja nå nærmer det seg Jul og i dag så har jeg en ny anmeldelse som du kan ha det gøy med. Dagens spill er "Pokémon Stadium" til Nintendo 64. Som du sikkert vet så er jeg ikke noe særlig Pokémon fan, men jeg har prøvd en del av spillene og skal jeg være ærlig, så synes jeg at dette spillet er nok en av de beste i Pokémon serien. Spillet ble utgitt i Japan den 30. April 1999, men her i Europa så kom den i 2000 på den 31. Desember.

Plott og gameplay:
Spillet har ikke noen storyline (dvs. et adventure mode som i Super Mario 64 der plottet er å redde Peach fra Bowser og samle på stjerner), men det gjør egentlig ikke så mye fordi målet med dette spillet er bare å utfordre vennene dine til en Pokémon kamp og velge dine favoritt Pokémon. Hver kamp er i en RPG style og målet med en Pokémon kamp er å slå ut alle motstanderens Pokémon før han beseirer alle dine.

Kid's Club:
Dersom du er blitt lei av å besiere motstanderne dine i en vanlig Pokémon kamp, så kan man prøve Kid's Club. Kid's Club er et sted der man kan spille 9 forskjellige Mini-games (nesten som i Mario Party). Her er 1 eksempel: I et Mini-game er målet å få Ratata (en av de mange Pokémon'ene) til enden av et race. Får å få han til å løpe må du trykke på A så raskt du kan. Av og til kan det dukke opp en hindring som du må hoppe over for å kunne løpe videre. For å hoppe så må du trykke "opp" på D-paden på håndkontrollen din.
Single-Player Mode:
Det finnes en Single-player mode der målet er å beseire alle Gymlederne/Pokémon lederne slik at man kan få spille som Mewtwo.

Konklusjon:
Ellers er det ikke noe mer å si om dette spillet bortsett fra grafikken i spillet er veldig bra, musikken er Ok, men en smule irriterende. Det føles litte granne stiff å spille spillet av og til fordi noen ganger så reagerer ikke spillet helt riktig på hva du gjør. Spillet er ellers ganske artig så mitt forslag er at du bør prøve dette spillet (men det er bare hvis du liker Pokémon altså).
Karakter: 5+

Super Smash Bros. Melee (GCN).

Dette spillet er det andre Super Smash Bros. Spillet i serien. Hvis du har lagt merke til det, så har Super Smash Bros. spillene bare kommet til selve konsollene, men det har aldri kommet 1 eneste Super Smash Bros. spill til noen av de håndholdte konsollene til Nintendo. Akkurat hvorfor vet jeg ikke, men kanksje det er gøyere å spille på stua enn i hvert sitt rom og spiller multiplayer mode via Wi-Fi connection'en. Men nok om det, nå skal jeg fortelle deg hva jeg syntes om SSBM (Super Smash Bros. Melee). Spillet kom til Europa den 24. Mai 2002.

Gameplay:
Spillet har samme mål som Super Smash Bros. (N64), og det er om å gjøre å banke opp motstanderne dine helt til de har kommet over 100% skade, og så prøve å slå dem ut av banen slik at man får poeng/ en solid ledelse. Når det gjelder spillemodus så kan man enten spille med tid og da er målet å beseire dem flest ganger før tiden er ute, eller så kan man spille med liv og da er målet å være den siste på brettet helt til alle er slått ut, eller så kan man spille med Coin mode og da er det om å gjøre å slå ut flest penger fra motstanderne dine. Den med flest penger har vunnet. Men skal jeg være ærlig, så spill med liv fordi det er den gøyeste modusen å spille med. De 2 andre er litt kjedelige skal jeg være ærlig.
Spillfigurer:
I dette spillet kan man nå få spille som disse nye figurene: Bowser og Peach fra Mario Spillene, Ice Climbers fra "Ice Climber", Falco fra Starfox spillene, Zelda, Sheik og Ganondorf fra Zelda spillene. Det finnes noen andre, men jeg nevner ikke alle fordi da ødelegger jeg spenningen hvis du har tenkt å prøve spillet.
Du kan også spille som de forrige figurene fra Super Smash Bros. som er Mario, DK, Link, Samus, C. Falcon, Pikachu, Kirby, Yoshi, Luigi, Fox, Jigglypuff og Ness. Men det som er litt dumt med SSBM er at når du spiller dette spillet første gangen, så er man nødt til å mekke Luigi og Jigglypuff igjen for å spille som dem. Hvorfor? Det vet jeg ikke, kanskje fordi Nintendo syntes nok det var en god ide, men jeg synes det ikke er noe gøy å mekke Luigi på nytt bare for å kunne spille som han.

Controls:
For å angripe motstanderne dine så bruker man A-knappen for vanlige angrep, spaken for å kontrollere figuren din, B-knappen for spesial angrep og for å hoppe trykker man opp på spaken.
Mine meninger om SSBM:
Det som jeg ikke er så helt fornøyd med spillet er at grafikken er litt fargeløs. Grunnen for dette er at de fleste figurene i spillet er animert slik at de skal se litt mer realistiske ut. Bakgrunnsmusikken er irriterende, men gir litt Nintendo stemning. En annen ting med spillet som jeg ikke er så 100% fornøyd med er at nå har programererne bestemt seg for at man skal nå kunne få muligheten til å samle på troféer slik at man kan se på dem osv. Grunnen til at jeg ikke liker dette helt er at det liksom skal være noe man må samle på for å mekke spillet med. I det forrige spillet handlet det bare om å mekke nye figurer og fullføre Classic-mode (Single-player) med alle figurene i spillet + beseire Master-Hand. Det er egentlig den spillemåten jeg liker best med Super Smash Bros. "Straight forward and simple."
Andre Ting:
Banene i spillet er bra laget, men jeg har ikke bestemt meg for hvilken jeg liker best. Ellers så har jeg ikke så mye mer å si om spillet uten å ødelgge mer spenning for deg som leser dette hvis du føler interrese for å prøve SSBM.

Konklusjon:
Spillet er bra, men ikke perfekt. Jeg synes også spillet er litte granne for langt. Mest fordi det er flere figure med og det er mer å gjøre enn det forrige Super Smash Bros. spillet. Men jeg foreslår at du prøver spillet fordi den er like klassisk som det første. Kos deg og takk for at du leste min anmeldelse!
Karakter for Super Smash Bros. Melee: 5

Eye Toy Play 1 (PS2).

Hvis du lurer på hva Eye Toy er, så skal jeg fortelle deg om det og om Spillet "Eye Toy Play."
Eye Toy er et kamera som brukes for å kunne spille de Play Station 2 spillene som ikke kan bli spilt med vanlig håndkontroll. Hovedgrunnen for dette er fordi at man skulle få litt mer bevegelse med kroppen når man spiller videospill. Hvis man har lagt merke til det, så sitter vi konstant på rumpa når vi spiller f.eks. Nintendo 64, Xbox 360 osv. Men med dette kameraet så kunne vi få litt mer trening og bevegelse med kroppen fordi hvis vi bare sitter hele dagen, så blir vi feite og late.
Men nå om Eye Toy Play. Spillet ble utgitt i Europa den 4. Juli 2003.

Gameplay: Som jeg sa i sta så går det ikke ann å bruke den vanlige håndkontrollen for å spille dette spillet, men her så bruker man armene og kroppen for å spille. Det finnes 12 forskjellige spill i dette spillet.
I f.eks. spillet "Kung Foo" så skal man bruke armene for å slå vekk ninjaer og samuraier. Blir du truffet 3 ganger så er det Game Over.
I spillet "Wishi Washi" så er målet og vaske flest vinduer. For å vaske dem så kan man enten bruke hendene (som går litt for tregt) eller så kan man bruke hele kroppen din og hoppe vilt mens man vifter med armene fordi da går det litt raskere.
Et siste eksempel: I "Boxing Chump" så er målet å knocke ut roboten. For å gjøre det så bruker du armene ikke noe annet. Trikset for å vinne her er bare å slå vilt mot roboten hele tiden, så dør han før eller senere.

Spiller man mot familien eller vennene dine så er det om å gjøre å vinne flest spill og samle flere poeng enn motstanderne dine. Den som har samlet flest poeng og vunnet flest ganger hra vunnet Eye Toy Play.

Det som er litt dumt med dette spillet er at av og til så reagerer ikke kameraet på hva du gjør mest fordi man bør enten spille dette spillet på dagtid, eller så man ha bedre lys på stua/rommet. En annen ting man må huske før man skal spille spillet er at man bør sørge for å ha god plass i stua/rommet ellers så kan du slå henda dine osv.

Spillet er ellers greit å spille, men det er ellers ikke så mye mer å si om dette spillet. Jeg vet at jeg også bare har nevnt 3 av spillene som er i dette spillet, men grunnen til at jeg ikke nevner alle er fordi man skal kunne glede seg til noe + jeg vil ikke ødelegge all spending hvis du har tenkt å prøve dette spillet.
Konklusjon: Spillet er bra og jeg anbefaler dette spillet for alle familier i dette landet fordi du kommer til å få en helaften med moro og bevegelse.
Karakter: 5

Donkey Konga 1 (GCN).

Dette spillet er på en måte som Guitar Hero, men her så bruker man et bongo-Donkey Kong-tromme sett isteden for en trådløs gitar. Når det gjelder Donkey Kong spill i dag så husker du sikkert at jeg sa de ikke er så gode, men Donkey Kong Country 1,2,3 og DK64 husker du sikkert at jeg likte. Hvis du lurer på hva jeg synes om Donkey Konga så skal du få vite det i dag. Spillet ble utgitt til Europa den 15. Oktober 2004.

Gameplay:
I spillet er det om å gjøre å spille en sang så bra man kan. Hver sang du spiller inneholder farger og symboler du skal treffe riktig. Hvis man ser en rød sirkel, så betyr det at man skal slå på høyre tromme. Hvis det er en gul sirkel som dukker opp, så er det venstre tromme man skal slå. Men ser du en lilla sirkel, så betyr det at man skal slå begge trommene samtidig. Ser man en lyseblå stjerne, så betyr det at man skal klappe med hendene. Hvordan vet spillet at man klapper? DK-tromme settet har en innebygd sensor slik at hver gang man klapper, så reagerer den på det. Men det eneste problemet er at sensoren er litt for sterk fordi hvis man lager noe som høres ut som et klapp eller hvis man bare dytter litt hardt nok på trommesettet, så tror spillet at du klapper.
Du kan jo tenke deg hvor irriterende det er hvis man har kommet langt og bra i sangen, men så plutselig reagerer sensoren på en veldig liten tabbe.
Kort sagt: Litt for god sensor.

Hver gang man har spilt ferdig en sang så tjener man poeng. Med poengene så kan kjøpe nye sanger, tillegsmateriale osv.
Det som jeg ikke er så helt fornøyd med spillet er at mange av sangene er ganske kjedelige, litt lange og det finnes ingen rocke sanger fra AC/DC, Rammstein, Metallica, Motörhead osv. Det er for det meste sånne bongo sanger/ sanger der man hører trommene litt tydelige. Jeg kan si så mye at jeg hadde blitt litt fornøyd hvis det var noen rockesanger med i spillet, men ellers er spillet greit nok.
Multiplayer mode i dette spillet er lett. Det er bare om å gjøre å få flere poeng enn motstander'n din. Men ellers er det egentlig ikke så mye mer å si om dette spillet.

Konklusjon:
Spillet er Ok, har på en måte samme spillemåte som Guitar Hero, men trommene har litt for gode sensorer. Dette spillet anbefaler jeg deg å prøve, men det er bare hvis man vil ha en utfordring og hvis man har lyst til å lære seg å spille Bongo trommer.
Karakter: 4
Neste anmeldelse: Eye Toy Play!

Mario Party 7 (GCN).

Ja nå er det snart Jul, og i dag så skal jeg anmelde det siste Mario Party spillet til Game Cube. Mario Party 7. Som du sikkert vet så er dette det fjerde Mario Party spillet til Game Cube. Mario Party 8 har kommet til Nintendo Wii, men jeg kommer ikke til å anmelde Mario Party 8 før jeg har kommet til ca. anmeldelse nummer 102 eller noe. Så du må vente før den kommer. I mellomtiden skal jeg i dag anmelde 7'ern som kom til Europa den 10. Februar 2006.

Gameplay: Spillet har et enkelt mål, og det er å om å gjøre å få tak i flest stjerner før ca. 15-20 runder har gått. For å få tak i penger må du enten lande på en haug med blåe felt som gir deg 3 kroner hver gang du lander på dem eller så må man vinne over motstanderne dine i et mini-game som kommer på slutten av hver enkelt runde.
I dette spillet så går det ann kun å velge mellom 6 brett, noe som jeg synes er litt dumt fordi i Mario Party 1 (min 6. anmeldelse) så kunne man velge opptil 8 brett.
Når det gjelder figurer så kan man velge nå mellom 12 Mario-Figurer. De 2 nye man kan nå velge er Birdo (fra Mario 2) og Dry Bones (fra Mario 3). De 10 andre figurene er: Mario, Luigi, Wario, Waluigi, Peach, Yoshi, Toad, Daisy, Boo og Toadette.

Det som jeg synes er så bra med spillet er at det denne gangen ikke er så mange mic-spill med fordi hvis du husker min anmeldelse om Mario Party 6, så syntes jeg det var litt dumt med mic-spill fordi mic'en ikke alltid reagerte på hva du sa, men her så er det like greit at den ikke er så ofte med fordi den er egentlig ikke den beste Nintendo-oppfinnelsen skal jeg være ærlig.
En ting som er på en måte genialt med spillet denne gangen er at man kan spille opp til 8 spillere om gangen denne gangen. For å gjøre det så må to spillere dele håndkontrollen, men det synes jeg rett og slett er litt ofr billig. Hva med dette: hva om noen lagde en konsoll som gjorde at man kunne koble opptil 8 håndkontrollere til en og samme konsoll. Hadde ikke det vært mye bedre enn å dele 1 håndkontroller til 2 personer.
Mini-gamene denne gangen er litt bedre, men ellers er det ikke så mye å si omm dette spillet fordi dette spillet er veldig lik Mario Party 6.

Konklusjon: Jeg synes spilllet er bra og like klassisk som de andre Mario Party spillene, men dette spillet synes jeg er en smule dårligere enn Mario Party 1. Jeg anbefaler spillet til de som virkelig elsker Mario Party. Kos deg og ha en god Desember forresten!
Karakter: 6-