Tennis (NES).

Når det gjelder sports-spill på NES, finnes det mange. Du har blant annet Lee Travinos Fighting Golf, GOLF, Soccer, Baseball, Volleyball, 10 yard fight osv. Enten om de er gode eller ei kommer an på hva slags type spill du liker, kontroll og hvor underholdene de er. Idag skal jeg anmelde et spill av mange sports-spill fra Nintendo Entertainment system ved navn Tennis som er et av de sports-spill jeg ikke liker.

Tittelen på spillet, er det samme som innholdet, det er tennis. Målet med spillet er bare å slå ballen fram og tilbake og sørge for at motstanderen ikke klarer å ta ballen. That's pretty much it. Du kan velge på hovedmenyen om du vil spille enten singles eller doubles. I singles mode så er det bare to spillere på banen, du og computeren, mens i doubles så er deg og en venn og 2 computere (prinsippet det samme).

Spillet er enkelt å forstå og lære, men spillet er dessverre ikke bra i min mening. Og det er mange grunner for det.
Den første tingen som er dumt er at singles og doubles er de to eneste spillemodusene i hele spillet. Det er ingen andre spillemoduser, ikke engang tournement, så det er ikke så mye å gjøre i spillet enn bare å spille alene eller med en venn.

En annen ting er at man heller ikke, selv om det bare er to moduser, å velge hva slags type spill av S og D du vil spille. Du kan f.eks. ikke spille singles med bare deg og en venn, og du kan heller ikke spille doubles med 2 computere som motstandere og 1 computer på ditt lag, ei heller vanskelighetsgrad.
Dessuten kan man heller ikke velge hvor mange set og poeng man vil spille til. Du må alltid spille 2 poeng og 3 set. Hva om jeg ikke vil spille så lenge/ så kort (avhengig av hvor lenge du gidder å spille, hvis man i det hele tatt gidder å spille spillet), hvorfor kan jeg ikke bestemme selv hva slags type tennis jeg vil spille?

I tillegg til lite spillmoduser finnes det bare 1 enkelt bane å spille på, som er den samme grønne banen, med samme brun/oransje grus og det samme stadium osv. Dessuten: ingen bakgrunnsmusikk i spillet (bortsett fra når et set er ferdig og på den første skjermen i spillet).

Så bare for å oppsummere: 1 bane, få spillmoduser og ikke valgmuligheter. Finnes det mer å klage på? Oh Yes!

Et stort problem med spillet jeg opplevde var at kontrollen. Du går litt tregt, men man kan bevege seg fint til høyre og venstre, problemet er å slå ballen. Når det gjelder å slå ballen så må du være 100% for ellers bommer man. Uansett om det ser ut som du står riktig, så ender det med at ballen så vidt kommer noen vei og da taper man litt lettere. OG selv om du noen ganger greier å stå 100% og slå ballen korrekt, ender det med ofte at ballen bare havner OUT. Jeg vet ikke helt ikke hva eller hvorfor, men jeg har prøvd spillet en del ganger og gjort så godt som jeg kan, men jeg klarer ikke treffe ballen ordentlig. Det føles for stivt for å si det kort.

Det har også noe med at jeg har spilt en del Mario tennis spill (Mario Power Tennis på GCN, og Mario Tennis på N64 og til og med Mario Power Tennis på GBA) og der er kontrollen slik at hvis du bare er litte granne unna, så hopper figuren din automatisk bort til ballen, så det er nok mesteparten av grunnen til hvorfor jeg/man lett taper. Men som jeg sa tidligere; selv om jeg har prøvd en del ganger, så kommer det an på flaks og en av få grunner til at man får poeng er hvis computeren(e) bommer på ballen/ ikke når den i tide.

Spillet har forresten få farger som gjør det litt fargeløst, og spillet mister sin sjarm og underholdningsverdi ganske fort, tror jeg hadde det gøy i omtrent bare 5 minutter, så kjedelig er Tennis på NES. Dessuten kan spillet gå sa tregt noen ganger fordi noen set og runder varer altfor lenge pga den europeiske utgaven er treg som bare det. I den amerikanske utgaven av spillet har jeg hørt at det går altfor fort i kontrollen, og da er det mye vanskeligere å komme seg til ballen til rett tid hvis man tuller for mye.

En positiv ting jeg kan si om spillet er at Mario er med som dommer som er litt interessant, men det er ikke nok til å holde spillet oppe. Bottom Line: et dårlig tennis spill (i min mening) med få spill-modes, variasjon og er ikke særlig gøy. Prøv på egen bekostning!

Karakter (i ny karakter skala): 1/6

PS: Hvis du lurer på hvordan jeg fikk spillet (siden jeg ble født i 1992 og vokste opp med N64 og GCN osv.), fikk jeg tak i det på et loppemarked for omtrent 20kr, men allikevel, det er et dårlig spill.

Nr. 100: Street Fighter The Movie!

Jeg vet det har vært en stund siden jeg kom med en ny anmeldelse til Gode Retrospill, men det er fordi jeg har vært litt opptatt i det siste, hatt sommerferie og vurdert på hva jeg skal anmelde som det hundrede innlegget mitt.
Det jeg har bestemt meg for å anmelde er en film basert på et videospill, noe som gjør at denne anmeldelsen blir veldig spesiell fordi teknisk sett så anmelder jeg videospill her og filmer på Movie Marathon, men siden filmen er basert på et videospill så kan man kalle filmen for en "Videospillfilm."

Filmen er basert på videospillet "Street Fighter 2" som er fightingspill der to spillere slåss mot hverandre med forskjellige angrep og trykker man på spesielle knappekombinasjoner, så kan man utføre et spesialangrep som hjelper deg i kampen. Spillserien Street Fighter av Capcom er i dag en favoritt blant mange og det har kommet mange oppfølgere siden. PS: Street Fighter 1 finnes, men på TurboGrafix 16.
Nok om det, for ellers kommer jeg aldri i gang med å anmelde filmen Street Fighter The Movie som er fra 1994.

Filmen inneholder for det første ikke så mye street fighting, for det andre så inneholder filmen alle personene man kan spille som i Street Fighter 2 som f.eks. Guille, M. Bison, Zangief osv. og for det tredje så er Guille spilt av Jean Claude Van Damme som på en måte er en fransk utgave av Arnold schwarzenegger. Jean er ikke fullt så god i denne filmen, men han er litt underholdene pga hans aksant og hans rare personlighet under filmen. Han spiller litt over-the-top for å si det sånn.

Filmen handler om at Guille og noen andre Street Fighter folk som f.eks. Chun Li, Ken, Ryu, Balrog og E. Honda Prøver å stoppe M. Bison fra å ta over verden (sånn typisk James-Bond-aktig-plott-greie). Mer enn det skal jeg ikke røpe pga. det er egentlig filmens plott.
Det er fight scener i filmen, men ikke akkurat "Street Fighting." De andre Action scenene som involverer eksplosjoner og sånt er greit nok, men de er ikke spektakulære (m.a.o. noe vi ikke har sett før). Det er også en del plotholes i filmen som gjør at filmen går nedoverbakke, men det som gjør at filmen er verdt å se er på grunn av M. Bison spilt av Raul Julia. Raul Julia får til å spille rollen sin som en typisk filmskurk, men på en litt mer morsommere og overdramatisk måte. Han er egentlig den beste skuespilleren i filmen, de andre er enten Ok eller dårlige.

Det er ellers ikke så mye mer å nevne enn dett bortsett fra at filmen har også en del gode og dårlige vitser. Som F.eks. denne: Det er en scene i filmen hvor noen av Street Fighter folka ser på en TV som viser en Lastebil med sprengstoff som plutselig ruller nedover mot kameraet. Det de ikke vet er at det er den samme lastebilen som kommer mot dem i virkeligheten, så plutselig roper Zangief "Quick! Change The channel!"

Konklusjon: Mange sier at filmen er dårlig, men jeg synes at filmen er en guillty pleasure å se på. Noen skuespillere er Ok og noen er dårlige, men samtidig underholdene å se på. Raul Julia og Jean Claude Van Damme som M. Bison og Guille synes jeg er de to mest underholdene av alle pga. måten de spiller figurene på. Og så liker jeg filmen pga. noen av de få gode vitsene og de noen greie actionscenene. Hvis du er nysgjerrig nok, så kan du definitivt sjekke ut filmen, men bare hvis du vet hva Street Fighter er og har virkelig lyst på en god latter.
Karakter: 5/10 (I Gode Retrospill Karakter som går fra 1 til 6, så er det ca. 3+ eller noe).

Nå blir det ikke flere innlegg dessverre før til Desember fordi jeg vil prøve å fokusere på flere innlegg til Movie Marathon enn med den sneglefarten jeg har der nå. Vi ses til Desember!

Worms: United and Reinforcements (DOS).

Worms: United and Rainforcements var et av de første videospillene jeg spilte da jeg var barn, så den bringer mange nostalgiske minner. Spillet ble utgitt på de første Windows PC'ene ved navn DOS (Disc Operation System) og spillet er fra 1996. Er spillet bra? La oss finne det ut!

Spillet er for det meste en blanding av både et krigspill og sidescroller. Målet er å få drept alle dine motstanders spillere før spilletiden er ute. Du spiller som marker og for å få drept dine motstandere så bruker man en rekke forskjellige våpen som f.eks. en Bazooka, Håndgranater, Bananbomber, Raketter osv. Hver av dine marker har 100 liv og du kontrollerer ca. 4-5 marker på hvert lag og man kan få tak i mer liv og våpen ved å gå bort til en kasse som dukker opp tilfeldig i spillet. En siste ting med gameplayet som er å nevne er at man kan selv velge hvilket type brett/bane man vil slåss på.
PS:man må også være obs. på når du skyter fordi spillet viser deg en hvor sterkt og hvor vinden blåser, noe som gjør at man må tenke litt før man skyter.
Spillets grafikk er veldig nostalgisk, noe som er fint for retro-gamers som f.eks. meg selv. Lydeffektene og bakrgunnsmusikken i spillet er fantastisk og høres realistisk ut. Du spiller forresten ikke med en håndkontroll i spillet, men med keyboardet til PC'en.
Det som er gøy og bra med spillet er at kontrollen i spillet er perfekt og fungerer fint. Gameplayet er morsomt og dersom man sprenger et landområde, så blir den delen du har sprengt borte, så banen blir også mindre og utfordrene. Banene/brettene er kreative og dresom man spiller med flere folk, så kommer dere til å få en kveld dere ikke kommer til å glemme. Tro meg, spillet er gøy.

Konklusjon: Det er egentlig ingenting som er dårlig med spillet for å si det rett ut. Spillet har en fin blanding av både krig og sidescroller og spillet er gøy å spille pga kreative brett/baner og gameplay. Jeg anbeflaer spillet til de som liker krigspill og sidescrollers.
Karakter: 6

Donkey Konga 2 (GCN).

Etter suksessen med det første det første Donkey Konga spillet, så kom "Donkey Konga 2" et år senere. Spillet ble utgitt i 2005 til Europa, men er Donkey Konga 2 er bedre enn Donkey Konga 1? Når anmeldelsen er over så vet du nok svaret allerede.

Det er egentlig ikke så mange forskjeller i Donkey Konga 2, bortsett fra at Donkey Konga 2 har 30 nye sanger og at multiplayer mode er litt bedre enn det første. For å spille spillet og gjennom en sang så bruker du Donkey Konga trommesettet. Når en rød tromme dukker opp på skjermen, så slår du på høyre tromme, gul tromme så slår du venstre, lilla så er det begge samtidig og en lyseblå tromme betyr at man klappe i hendene. I Single-player mode så gjelder det å spille gjennom en sang så godt man kan... Som jeg så i sta, det er ikke så mange forskjeller i gameplayet mellom Donkey Konga 1 og 2.

Spillets grafikk er litt bedre enn Donkey Konga 1, men ikke mye og lyden fungerer greit.
Det eneste som jeg synes er dumt med spillet er at klappesensoren er for følsom (akkurat som i Donkey Konga 1, så det var ikke blitt forbedret) og sangene i spillet blir man lei av etter å ha hørt dem, så mange ganger. Det er heller ingen sanger fra AC/DC, Motörhead eller fra noen gode band i spillet, det er for det meste bare sosse sanger å slikt. Det er i det minste noen sanger fra Super Smash Bros. Melee, men det hjelper ikke mye på moroa.

Min konklusjon er at spillet er altfor likt det første, sangene og sensoren i spillet er fremdeles ikke forbedret, så Donkey Konga 2 føles ut som en ikke helt 100% god re-make av Donkey Konga 1. Donkey Konga 2 er i det minste et greit spill, men jeg synes fremdeles det burde vært noen sanger fra f.eks. AC/DC, Motörhead eller andre kjente rocke-band.
Det er egentlig ingen flere Donkey Konga spill bortsett fra Donkey Konga 3, men det spillet ble bare utgitt til Japan.
Donkey Konga 2's karakter: 4-

Super Monkey Ball 1 (GCN).

Du husker sikkert min anmeldelse om Super Monkey Ball 2? Grunnen til at jeg anmeldte den først var fordi jeg ikke hadde 1'ern, men nå som jeg endelig har fått tak i den og spilt spillet, så er det endelig på tide å si hva jeg syntes om det første Super Monkey Ball spillet. Spillet ble utgitt til Europa 3. Mai 2002.

Gameplay: I spillet så kan velge om man vil spillet Main Game eller Party Mode. På Party mode er det en rekke spill du og noen venner kan spillet. Første gangen man spiller spillet, så går det bare ann å velge mellom 3 spill: Monkey Race, Monkey Target og et Monkey sloss spill. Det er totalt 6 party spill, men de 3 siste må man få nok poeng til for å "unlocke."
I Main game så finnes ikke Adventure mode slik som det gjorde i Super Monkey Ball 2, men det som er på en måte adventure mode i spillet er den som heter "Challenge Mode." I Challenge mode finnes det 3 moduser man kan spille. Beginner med 10 leveler å fullføre, Advanced med 30 leveler og til sist men ikke minst, Expert med 50 leveler. Den totale sum er at det er 80 leveler i spillet, mens i 2'ern var det 100 (i Story mode altså). Så dette spillet er kortere enn 2'ern.

Hva er bra og dårlig med spillet:
Spillets grafikk og lydeffekter er det samme som 2'ern (vent, la meg rette setningen litt: siden 1'ern var først så er det egentlig 2'ern som har samme grafikk og lydeffekter som 1'ern) som er Ganske bra. Bakgrunnsmusikken i dette spillet er Ok, men dessverre så må jeg si at 2'ern har mange bedre bakgrunnsmusikker enn 1'ern.

Nå kommer det store spørsmålet: Hvem er bedre. 1'ern eller 2'ern?
På det spørsmålet må jeg svare at jeg syntes Super Monkey Ball 2 var bedre enn Super Monkey Ball 1.
Hvorfor: Fordi dette spillet var kortere og fordi jeg syntes egentlig Super monkey Ball 1 ikke var så like underholdene som 2'ern. Hovedgrunnene er fordi det er færre leveler og partyspill i dette spillet, og de er forresten ikke like gøye og kreative som de i 2'ern.
Keep in mind: Jeg ilkte Super Monkey Ball 1, but was not as good as the sequal.

Konklusjon: Ellers er det ikke så mye mer å si om Super Monkey Ball 1 bortsett fra at det var et gøy spill, men jeg tror jeg anbefaler deg å heller å prøve Super Monkey Ball 2 enn Super Monkey Ball 1 fordi 1'ern er ikke like underholdene og gøy som Super Monkey Ball 2.
Karakter: 4+
PS: Nå er det forresten bare 3 anmeldelser igjen før jeg har kommet med 100 innlegg.

Sonic The Hedgehog (Genesis).

Før jeg begynner å anmelde spillet Sonic The Hedgehog , så vil jeg gjøre oppmerksom på 2 ting. 1). Nå er det bare 4 anmeldelser igjen før jeg har kommet med 100 innlegg. Og 2). Jeg har bestemt meg for å komme med kun 5 innlegg i måneden pga. at jeg har denne bloggen jeg må komme med innlegg til og siden jeg også har "Movie Marathon" å holde på med, så blir det veldig mye å gjøre pga. research og mange andre ting.
Men nå tilbake om Sonic.
Sonic The Hedgehog var en gang før verdens mest populære videospillfigur pga. at han var ny, rask og badass. Men etter at selskapet SEGA gikk konkurs og i dag selger sine spill til Xbox, Nintendo og Play Station, så ble Sonic ikke like lenger populær som han var den gang. Han ble også litt upopulær pga. at mange av Sonic spillene i dag ikke lenger er så gode som de første. Sonic the Hedgehog er forresten SEGAs maskott.
I dag skal jeg anmelde det første Sonic spillet som kom på deres konsoll Sega Mega Drive (a.k.a. SEGA Genesis) og ble utgitt til USA og Europa 23. Juni 1991 og til Japan ble den utgitt 26. Juni 1991.

Gameplay: Målet med spillet er enkelt, og det er å komme seg til slutten av hvert level uten å dø. Noe man bør vite er at spillet ikke er som i Super Mario Bros der man går sakte og samler på penger. Nei, her så løper Sonic isteden for å gå, så man bør ha full kons. + kontroll og isteden for mynter, så samler Sonic på gullringer. Hver verden inneholder 3 leveler som man skal løpe seg gjennom og på slutten av det 3. levelet så møter man en boss som man skal slå (bossene var for det meste Sonics verste fiende: Dr. Robotnik, også bedre kjent som Dr. Eggman i forskjellige kjøretøy eller maskiner). Det er også bare 7 verdener i spillet, men siden det er 3 leveler i hver verden, så er det 21 leveler i hele spillet.

Hva er bra og Dårlig med spillet:
Spillets grafikk er veldig fargerik og veldig bra, bakgrunnsmusikkene og lydeffektene i spillet passer helt utmerket.
Det jeg ikke helt var fornøyd med spillet er at siden spillet har et raskt gameplay og Sonic løper fort, så er det vanskelig å ha kontroll over spillet. F.eks. så er det tilfeller der man løper veldig fort gjennom levelet og klarer ikke å holde øye med hva som er forran deg og stoppe i tide, og da dukker det opp en fiende sånn plutselig og da ender det med at man blir truffet og mister litt liv fordi du ikke klarer å stoppe i tide. Det hender også noen ganger at man løper så fort at man bare plutselig faller i en grøft uten man oppdager det itide.
Med andre ord: spillet er som en bil, man må ha kontroll for ellers så skjer det en katastrofe.
Ellers så har jeg ikke så mye mer å si om spillet.

Konklusjon: Spillet er kjempegøy, gameplayet og grafikken er bra, men spillet går litt for fort og man har ikke så god kontrollen over Sonic (figuren du spiller som) og jeg synes egentlig Mario spillene er bedre en Sonic spillene + at jeg synes Sonic the Hedgehog 2 er mye bedre enn dette. Men ikke tro at spillet er dårlig eller Ok, fordi jeg synes spillet er artig og jeg anbefaler spillet for alle.
Karakter: 5

Donkey Kong Jr. (Arkade/NES).

Er oppfølgeren til arkade klassikeren Donkey Kong. Det som er så annerledes med dette spillet er at isteden for å spille som Mario, så spiller du som Donkey Kong Jr. Jeg synes dette spillet er bra, men kan den være like god som det første Donkey Kong spillet? Let's find out!
Spillet ble utgitt i 1982 og utgitt på NES litt senere.

Gameplay:
Spillet denne gangen handler om å redde Donkey Kong isteden for en dame, og isteden for tønner og flammekuler som fiender, så får man disse små krokodillene etter seg ved navn Klap-Traps, så det har skjedd en del forandringer her siden det første Donkey Kong spillet. For å komme seg til buret Donkey Kong er fanget i, så må du klatre opp til toppen på lianer og unngå å bli bitt av Klap-traps. Klatrer man opp med 1 liane, så går det sakte, men klatrer du opp på 2 lianer, så går det raskere. Klatrer man ned med 1 liane, så går det raskt, men klatrer man ned med 2 lianer, så går det saktere, så det gjelder å tenke litt for hvordan man skal klatre opp + ned og unngå klap-traps. Dør du 3 ganger er spillet over. Du fullfører et level når du greier å komme deg til topps og få tak i en nøkkel, for så å gå videre til neste level.

Hva er bra og dårlig med spillet:
Spillets grafikk er fargerik og fin å se på. Lydeffektene er passe og spillet er underholdene å spille. Den eneste klagen jeg har med spillet er at jeg synes spillet ikke er like underholdene som Donkey Kong Arkade. Keep in mind: Dette spillet er gøy, but not as good as Donkey Kong Arkade. Grunnen er fordi gameplayet i dette spillet ikke er så like intenst som Donkey Kong Arkade og fordi jeg synes Donkey Kong Jr. blir fortere kjedelig etter et halv time. Mitt forslag da er at man spiller dette spillet i små doser eller kanskje 1 gang i uka eller noe.

Konklusjon: Ellers er spillet topp og det er ikke så mye mer å si om Donkey Kong Jr.
Spillet er underholdene og gøy å spille, men ikke like bra som Donkey Kong Arkade. Spillet anbefales for alle som liker klassiske spill og Donkey Kong.
Karakter: 5/4 ( det vil si at den er nær 4+, men ikke helt).