tirsdag 13. april 2010

Where's Waldo (NES).



Hvis du ble født enten på slutten eller på starten av 90-tallet, så kjenner du sikkert til bokserien om "Where's Waldo" ("Hvor er Willy" oversatt til Norsk). Poenget med bøkene var å finne en mann i en rød og hvit-stripet genser og lue, med briller, en blå bukse og en sukkerstang farget stokk. Man skulle finne ham i f.eks. byer, stasjoner og strender, noe som tok veldig lang tid for de fleste. Bøkene ble laget og tegnet av Martin Handford (født 1956) og siden ble bøkene om Willy kjent over hele verden. Det kom også hvor er Willy leker, bøker (som jeg har fortalt deg om), til og med en TV-serie om hvor er Willy ble utgitt.
Spørsmålet som gjenstår er "hvorfor forteller jeg deg dette?"
Det er fordi ikke bare kom det leker og sånt, men også et videospill som het "Where's Waldo" og dukket opp på NES. Selv om bøkene var gode og underholdene, så var ikke videospillet noe tess synes jeg. Du vil vel også vite hvorfor tenker jeg? Spillet ble utgitt i September 1991.

Gameplay:
Spillet har ikke noe annet mål enn å bare finne Willy i ca. 9 forskjellige leveler.
Man bruker en liten hvit boks som du bruker som på en måte som en mus på PC. Man skal også finne Willy før en viss timer er ute. Dersom tida går ut, så er spillet over, men da er det bare å prøve igjen.

Hva er bra og dårlig med spillet:
Det som er bra med spillet er at den følger samme prinsippet som bøkene, og det er å finne Willy. Men han er det eneste målet med spillet. Noe som jeg synes er dumt fordi i bøkene så kunne man etter at man hadde funnet Willy, lete ette andre Willy figurer som for eksempel Trollmann Hvitskjegg, Wilma eller Willys onde tvilling (Odlaw på Engelsk, Kjeltringen Skurk på Norsk). Det som er dårlig med spillet er at grafikken er ganske dårlig fordi i bøkene kunne man se hvem som var Willy eller ikke, men i spillet så vet man ikke helt hvordan Willy ser ut i spillet og hvor han er. Man må bare tippe helt vilt! En annen ting er at spillet blir kjedelig veldig fort fordi kontrollen i spillet reagerer litt dårlig og det blir kjedelig å måtte lete etter Willy hele tiden.
Men det finnes 3 leveler som er annerledes enn hovedlevelene, men de er ikke spesielt gøyale å spille. De er bare irriterende. Spillet er dessuten veldig kort og etter at man har funnet Willy 9 ganger, så bare slutter spillet uten en ending.
Det her er egentlig alt jeg har å si om spillet. Det eneste som gjenstår er min konklusjon.

Konklusjon:
Selv om spillet har samme konsept som bøkene, så er spillet allikevel kjedelig fordi det er ikke så mye å gjøre i spillet og jeg skulle ønske man kunne lete etter flere enn bare Willy. Jeg vil si at spillet er bedre enn Rally Cross (PS1) og Supersonic Racers (PS1), men ikke mye. Jeg anbefaler deg heller å lese bøkene fordi de er enda morsommere enn dette spillet.
Karakter: 2+
PS: Det finnes en nettside som heter Nintendo8.com der du kan prøve en haug med NES spill, noen er bra, noen er dårlige, men alle er verdt å skjekke ut.

1 kommentar:

  1. Nok en fin anmeldelse! Jeg likte godt at du fortalte en del om Waldo/Willy innledningsvis. Jeg leste (eller lette i) bøkene den gangen ungene mine var små, og husker at de nesten alltid fant Willy før meg. Slik er det: Barn er flinkere både til å observere og til å spille dataspill. Dette spillet har jeg faktisk prøvd, og jeg er helt enig i det du skriver. Grafikken er ikke god nok til å skille Willy fra de andre figurene, og da blir det hele litt poengløst. Jeg gir spillet karakteren 2-.

    SvarSlett