fredag 12. februar 2010

Mario Tennis (N64).


Så langt har jeg anmeldt 2 Tennis spill. Den første var Mario's Tennis på Virtual Boy og Den andre på (Mario Power Tennis) på Game Cube, men i dag så skal jeg anmelde et enda et Tennis spill som kom etter Virtual Boy, men før Game Cube spillet. Spillet jeg snakker om er Mario Tennis på Nintendo 64 som blir nå det tredje tennis spillet jeg anmelder. Spillet er for det første det første spillet der Waluigi dukket opp og spillet ble utgitt til Europa den 3. November 2000.

Spillet er for det meste bare Tennis, men med valg av Mario figurer som Mario (så klart), Luigi, Daisy, Birdo, Yoshi og nykommeren Waluigi osv. Det går ann å mekke flere personer i spillet, men jeg vil ikke si så mye om hva du kan mekke i spillet fordi da gir jeg deg en haug med spoilers, noe som gjør at du mister gleden av å kunne prøve spillet. Men nå tilbake om spillet.
Du skyter med A eller B, men du kan ikke bruke spesial angrep slik som du kunne i Mario Power Tennis (GCN). Du kan velge om du vil spille forskjellige tennis spill som vanlig exhibition mode, den klassiske tournment mode eller med venner. Det går også ann om du vil spille Doubles eller Singles på exhibition eller på tournment mode. Kort fortalt: Vanlig Tennis.

Men det som gjør at jeg synes dette spillet er bra er at du kan styre figurene så lett som ingenting (perfekt kontroll med andre ord) og musikken er sånn passe. Grafikken på figurene er litt dårlig, men ellers så er ikke spillet så dårlig. Jeg synes spillet også er bra fordi dette var det første spillet Waluigi dukket opp i. Vi vet at Waluigi har dukket opp i mange multiplayer spill som Mario Kart og Mario Party, men jeg lurer ennå på hvorfor ikke Nintendo har giddet å lage et eventyr spill (som f.eks. Super Mario Galaxy) der du faktisk kan spille som Waluigi. Det hadde vært kult.
Konklusjon: Det er ellers ikke så mye mer å si om Mario Tennis, men jeg synes dette var et bra spill, men ikke verdens beste spill. Jeg anbefaler deg å prøve spillet hvis du får sjansen.
Karakter: 5+

2 kommentarer:

  1. Kanskje dette er spillet for meg? Jeg liker når spillene er "to the point", altså at de handler om det de skal (i dette tilfellet tennis) og at det ikke er for mye effekter utenom (eksploderende baller, plutselige innslag av kampsport, og lignende). Artig at det var i dette spillet Waluigi ble introdusert. Takk for anmeldelsen!

    SvarSlett
  2. God anmeldelse; jeg visste ikke at det første spillet i serien manglet alle spesialangrepene. Egentlig er det like greit.

    SvarSlett