The Simpson's Road Rage (PS2).

Du vet sikkert allerede hvem The Simpsons er bare man nevner navnet. Men visste du at det fantes mange Simpson spill som kom på nesten alle konsollene som fantes fra 80- og 90- og 2000-tallet? Det fantes f.eks. "Bart vs. the space mutants" på NES, "Bart vs. the juggernauts" på Game Boy og f.eks. "Bart's Nightmare" på SEGA Genesis (a.k.a. Mega Drive) og i dag har vi "The Simpsons Game" som finnes på alle konsollene vi har i dag. Men det Simpsons spillet jeg skal snakke om i dag heter "The Simpson's Road Rage" og dette spillet var så lik Crazy Taxi (en spillserie fra SEGA) at de saksøkte de som lagde "The Simpson's Road Rage." Spillet kom til Europa 30. November 2001 og til USA kom den 24 November 2001.

Gameplay: Målet med spillet er å kjøre de folka man plukker opp til de stedene man skal. Man får penger når du har lagt dem der de skal og jo flere du rekker å putte der de skal, jo mer penger får du. Får du samlet nok penger så kan du unlocke nye figurer du kan spille som eller nye baner og kjøre på.

Grafikken i spillet er OK, men ikke perfekt synes jeg. Lydeffektene får hele spillet til å føles ut som en tegnefilm, men bakgrunnsmusikken er et rabalder. Den høres ut som om du skal bli gal, men heldigvis så glemmer man den etter ca. 5 minutter. Grunnen til at man vender seg til musikken er fordi spillet stresser deg med å få deg til å levere alle folkene i tide fordi du har en time-limit, og siden man vil tjene masse penger så tenker du å kjøre forferdelig raskt, men pga. det så mister man kontrollen og faller ut av veien hele tiden. Kort sagt: du blir stresset. En annen ting er at mens man prøver å unngå og kræsje i folk så finnes det visse ting som prøver å kræsje i deg som busser og Mr. Burns' limosin. Det er også ikke så lett og holde seg på veien av og til fordi spillet føles litt ut som å kjøre et glatt såpestykke på en våt vei.
Ellers så har jeg ikke så mye mer å si om spillet fordi det er så veldig likt Crazy Taxi.

Konklusjon: Spillet er gøy, men stressende. Jeg anbefaler spillet til de som er virkelig Simpson Hardcore fan. Spillet er også gøy og spille sammen med en haug venner for da kan man holde konkurranser. PS: Neste gang så skal jeg anmelde enda et Simpson spill.
Karakter: 5-

Mario is Missing (NES og SNES).

Mario is Missing var det første spillet til Luigi der han skulle redde broren sin Mario. Mange trodde at det var Luigi's Mansion som var det første eventyr spillet til Luigi, men jeg vet at Mario is Missing kom før fordi den ble utgitt til Europa og USA i 1993 (8 år før Luigi's Mansion!). Mario is Missing ble utgitt ikke bare på NES, men også SNES. Den eneste forskjellen er at grafikken på SNES versjonen er bedre.

Plott og Gameplay: Mario har blitt kidnappet av Koopa'ene og det er opp til Luigi og redde han. På starten av spillet så går man inn til Bowsers slott og velge mellom 8 dører som du skal gå inn i. Etter man har gått inn, så dukker man opp i en by som du skal prøve å finne ut hvor er og hva heter. Whoa! Stopp der! Finne ut hvor du er? Og hva denne byen heter? Hvis du får vite noe slikt som det vet du hva du spiller da? Mario is Missing er nemlig ikke et vanlig spill, men et educational spill som betyr at spillet er som en skole. Du prøver å finne ut ting, lære ting og du får spørsmål om visse ting. Spillet er laget egentlig laget for barn som skal lære seg geografi. Du får bl.a. vite f.eks. litt om USA og hva det er kjent for osv.

Men nå tilbake om hva som er målet med spillet. I hver bane skal du drepe en Koopa Troopa som har en gjenstand med seg som han har stjålet. Når du har fått den stjålne gjenstanden skal man trykke på select for å få Yoshi til å komme til deg. Når du har fått Yoshi så skal du gå til en kiosk der det står "I" å levere tilbake den stjålne gjenstanden. Når du har funnet alle gjenstander da skal man tilbake til slottet og velge en ny dør og etter du har fullført alle 8 dører, så er spillet over.

Det som er dårlig med spillet er det faktum at det er et educational spill, men et veldig kjedelig et og fordi musikken er ikke god i det hele tatt, det er rett og slett kjedelig å spille spillet fordi ca. 90% dreier som å finne ut ting og tang. Jeg som er et Mario fan hade tenkt dette skulle være et morsomt spill, men at dette er educational skuffet meg veldig.
Grafikken i spillet er tatt rett fra Super Mario World og siden spillet er i sidescroller, så tror man at spillet er et bra et, men folk som har spilt og kjøpt spillet blir jo veldig skuffet når man oppdager at dette ikke er noe gøy. Forresten så er ikke alt de lærer deg i spillet sant fordi det er et level der de sier at King Kong er blitt stjålet fra Empire State Building, noe som ike gir mening i det hele tatt. Det er ellers ikke noe mer å si om spillet, så her er min konklusjon.

Konklusjon: Spillets grafikk og spillemåte og tittel er et lureri. Når man begynner spillet, så tror man at dette skal være lik Super Mario Bros, men isteden får du et kjedelig skole spill med en tittel som ikke høres geografisk ut. Spillet burde heller vært kalt Luigis-Geografi-Spill eller Hvor-i-verden-er-Mario? Det finnes fler Mario educational spill som f.eks. Mario's Time Machine og Mario's Fun With Numbers. Men de kommer jeg ikke til å anmelde. Hvis du ikke tror meg at Mario is Missing er dårlig, så kan du jo prøve spillet selv og se, men bare 1 advarsel: Du kommer til å kjede deg ihjel.
PS: Jeg spilte SNES versjonen før jeg spilte NES versjonen, men begge er like dårlige.
Karakter til begge versjonene: 1

Mario Tennis (N64).

Så langt har jeg anmeldt 2 Tennis spill. Den første var Mario's Tennis på Virtual Boy og Den andre på (Mario Power Tennis) på Game Cube, men i dag så skal jeg anmelde et enda et Tennis spill som kom etter Virtual Boy, men før Game Cube spillet. Spillet jeg snakker om er Mario Tennis på Nintendo 64 som blir nå det tredje tennis spillet jeg anmelder. Spillet er for det første det første spillet der Waluigi dukket opp og spillet ble utgitt til Europa den 3. November 2000.

Spillet er for det meste bare Tennis, men med valg av Mario figurer som Mario (så klart), Luigi, Daisy, Birdo, Yoshi og nykommeren Waluigi osv. Det går ann å mekke flere personer i spillet, men jeg vil ikke si så mye om hva du kan mekke i spillet fordi da gir jeg deg en haug med spoilers, noe som gjør at du mister gleden av å kunne prøve spillet. Men nå tilbake om spillet.
Du skyter med A eller B, men du kan ikke bruke spesial angrep slik som du kunne i Mario Power Tennis (GCN). Du kan velge om du vil spille forskjellige tennis spill som vanlig exhibition mode, den klassiske tournment mode eller med venner. Det går også ann om du vil spille Doubles eller Singles på exhibition eller på tournment mode. Kort fortalt: Vanlig Tennis.

Men det som gjør at jeg synes dette spillet er bra er at du kan styre figurene så lett som ingenting (perfekt kontroll med andre ord) og musikken er sånn passe. Grafikken på figurene er litt dårlig, men ellers så er ikke spillet så dårlig. Jeg synes spillet også er bra fordi dette var det første spillet Waluigi dukket opp i. Vi vet at Waluigi har dukket opp i mange multiplayer spill som Mario Kart og Mario Party, men jeg lurer ennå på hvorfor ikke Nintendo har giddet å lage et eventyr spill (som f.eks. Super Mario Galaxy) der du faktisk kan spille som Waluigi. Det hadde vært kult.
Konklusjon: Det er ellers ikke så mye mer å si om Mario Tennis, men jeg synes dette var et bra spill, men ikke verdens beste spill. Jeg anbefaler deg å prøve spillet hvis du får sjansen.
Karakter: 5+

Pikmin (GCN).

Av alle Nintendo spill jeg har spilt, så er det denne som stresser meg mest og den jeg misliker mest av alle. Hvorfor? Det får du vite mens du leser min anmeldelse om "Pikmin" på Nintendo Game Cube som kom til Europa den 14. Juni 2002.

Plott og Gameplay:
I Pikmin så spiller du som en astronaut ved navn kaptein Olimar. Målet med spillet er å samle opp delene til romskipet hans etter at den ble ødelagt av en meteor eller noe, jeg husker ikke helt begynnelsen på spillet så dersom du vil vite det, så må du nok gå på YouTube.Com for å se.
For å plukke opp delene til skipet så må du finne en rase med blomst-romvesener som heter Pikmin. Pikmin'ene finnes i 3 farger og har vær sin spesialitet. Den røde har en lang nese og kan hjelpe deg med å finne ting under bakken eller hjelpe deg med å finne romskip deler lettere. Den blå rasen kan gå under vann og bekker (noe som de andre rasene ikke kan) og de gule kan høre om det kommer fiender eller andre ting.

Men selve målet er å samle alle romskipdelene før 30 dager har gått ellers så har all oksygenen til Olimar gått ut og da har man tapt spillet og du får Game Over.
Dette er en av de selve hovedgrunnene til hvorfor jeg totalt misliker spillet fordi med denne time-limiten (som jeg kaller det), så har du stress og når jeg spiller videospill så vil jeg ha det gøy, ikke bli stresset og sur + at dagene i spillene varer sånn ca. i virkeligheten 15-20 min. En annen grunn til at jeg misliker spillet er fordi nesten alle delene er for gdot gjemt og det er altfor mange sterke fiender i spillet som dreper deg og pikmin'ene så lett som ingenting.

Graffikken i spillet er grei nok men musikken er kjedelig og ikke koselig i det hele tatt å høre på. Lydeffektene er ok, men ellers så er det ikke noe mer bar med spillet synes jeg.

Konklusjon: Spillet er vanskelig og stressende, noe som jeg ikke liker når jeg spiller spill. Jeg likte ikke spillet så godt heller og kommer nok ikke til å spille spillet noen gang igjen.
Karakter: 1

True Pinball (PS1).

Når det gjelder pinball videospill, så synes jeg dem er ok. Hvorfor? Fordi videospilversjonene av pinball ikke har den helt samme stemningen eller sjarmen som når du spiller på en ekte pinball maskin. Hittil så har jeg anmeldt Pinball på Nintendo Entertainment System og Mario Pinball Land på Game Boy Advance, men i dag så skal jeg anmelde et pinball spill til Play Station 1 og da tenker du sikkert "er denne bedre eller dårligere enn de 2 andre jeg har anmeldt?"
Hvis du vil vite det, så er det bare begynne å lese min anmedelse om True Pinball på PS1 som ble utgitt til Europa den 24. Juni 1996.

Gameplay:
Det er egentlig ikke så mye å si om gameplayet til dette spillet. Det er for det meste bare Pinball, men med 4 brett å velge og spille mellom. Det finnes en politi/SWAT pinballe brett, et viking brett, et party strand brett og et sporty stunt brett. Målet er å holde ballen i spill så lenge du kan. Man får poeng om du treffer bumpere eller fullfører et viss oppdrag som dukker opp av og til om du treffer en viss gjenstand.

Grafikken er bra (til å være 32-bit), musikken er god, men dette spillet synes jeg ikke er så morsomt å spille hele tiden. Det er bra at man slipper å betale spillet bare for å spille mer, men jeg synes ikke spillet er så genialt.

Konklusjon:
Det er egentlig ikke noe særlig å snakke om dette spillet fordi det er 100% pinball uten noe nytt eller spesielt. Spillet tror jeg bør spilles dersom du har fest og vil holde en konkurranse om hvem som kan få høyest high score i spillet. Spillet er i hvert fall ikke gøy å spille alene. Det er en sannhet.
PS: Hva betyr liksom "True" i True Pinball? At det er sant at dette er Pinball eller at dettte er true at spillet er Ok? I don't know for sure.
Karakter: 4-