Green House (G&W).

Velkommen tilbake! Sist gang anmeldte jeg Mickey Mouse på Game & Watch og fortalte at jeg hadde fått tak i det på et loppemarked sammen med et annet Game & Watch spill som jeg hintet skulle anmelde neste gang (som er nå). Hva det spillet var er den jeg skal til å anmelde. Spillet heter "Green House" og er et av 2 spill hvor videospillfiguren Stanley* er med.

Green House er nok en gang et enkelt spill å lære og spille. Målet er bare å holde marker og edderkopper unna blomster. For å holde dem unna må du spraye dem med en insektsspray. Om å gjøre å få en high score akkurat som i Mickey Mouse. That's it.
I motsetning til Mickey Mouse som bare har 1 skjerm som du må føgle med på, har Green House 2 skjermer som du må føgle med på. I den øverste skjermen kommer de marker fra midten og går bortover til enten den høyre eller venstre blomsten, mens i den nederste skjermen, er der hvor edderkoppene prøver å gå fra øvre høyre og venstre og bort til 2 blomster. Du kan gå når som helst til begge skjermene fordi det er en stige i midten av begge skjermer som fører deg til hver av endene.

Green House har litt flere knapper enn Mickey Mouse. Denne gangen styrer du med en Direction (D) pad og bruker en skyteknapp til å skyte insektsspray med. Som vanlig er det 2 Game modes hvor B er som vanlig raskere enn A. Spillet er adiciting og artig, men dessverre synes jeg Green House ikke er like god som Mickey Mouse.

Som jeg sa i sta så har Mickey Mouse 1 skjerm man må føgle med på, mens i Green House er det 2. Men dette gjør at det blir vanskeligere å føgle med på alle blomster fordi hvis jeg f.eks. passer på markene for ofte, så vil edderkoppene ta blomstene på nedre skjerm eller omvendt. Jeg har ikke noe i mot en utfordring, men jeg føler at spillet blir mer stressende å spille fordi det er ikke allitd jeg klarer å føgle med på 2 ting samtidig. Dessuten dør ikke edderkoppene med mindre de er akkurat så nære blomsten at de akkurat ikke tar den. For markene dør de uansett om de er nære blomstene eller ikke, men med edderkoppene må de være nærmere for hvis man skyter på dem hvis de er litt unna, bare går de litt tilbake og dør ikke, og da må man vente, men det går ikke fordi man har markene man også må passe på.

Jeg synes spillet er greit, passe gøy og litt adicting, men ikke like mye som Mickey Mouse. I sammenligning vinner Mickey fordi man bare har 1 skjerm å passe på, men Green House kan anbefales hvis du virkelig har lyst til å prøve det. Men bare hvis du er nysgjerrig nok og klarer å føgle med på flere ting.
Karakter: 4/6

Fast fact: Double Screen Game & Watch'ene er nok forløperen for Nintendo DS siden de er så identisk like.

*Stanley er en gartner som bare har dukket opp i 2 spill fordi han mest sannsynligvis ikke var like artig eller populær som Mario. Han dukket opp dette spillet, og Donkey Kong 3 (anmeldes neste gang). Etter det forsvant han bare og fikk ikke være med igjen i et nytt spill. Men i Super Smash Bros: Melee dukker han opp som et trofé og en av fighterne, Mr. Game & Watch, bruker insektsprayen til Stanley som våpen.

Mickey Mouse (G&W).

På tidlig 80-tall ga Nintendo ut bærbare konsoller med 1 spill kalt "Game & watch." Navnet kommer fra at konsollen hadde 1 spill innebygd og en klokke når ingen spilte, eller hvis du trykket på "time". Game & Watch sin opprinnelse kom fra en japaner ved navn Gunpei Yokoi, som, mens han satt på et tog, så en forretningsmann lekte med sin LCD lommekalkulator. Idag er det på tide å anmelde en av disse Game & Watch spillene. Mickey Mouse heter spillet jeg skal anmelde.

Mickey Mouse kom ut i begynnelsen av 80-tallet og er et enkelt og artig spill.
Målet med spillet er bare å fange egg i en kurv fra 4 verpesjukehøner (seriøst, de slutter aldri å verpe egg). Spillet har ikke levler eller slutt, det er bare om å gjøre å fange egg og få en high score/ fange så mange du klarer før du mister alle livene dine. Spillet begynner med å slippe ut få egg, men jo lengre og bedre du blir, jo fler egg faller ned fra hønene. Dessuten dukker Minnie opp noen ganger, men hun har egentlig ingenting i spillet å gjøre.

Spillet har 4 knapper som du bruker for å styre (opp-venstre, ned-venstre, opp-høyre og ned-høyre) og 2 spillmoduser. De er ikke så forskjellige bortsett fra at i Game A går eggene saktere enn i Game B. Det er ikke mye til grafikk eller farger, men det gjør ikke noe, fordi jeg synes spillet er gøy og avhengig å spille siden det er så lett, artig og se om du kan klare over hundre eller mer, og så klart; slå egen high score.

Det er ikke noe galt med spillet/ eller noe å pirke i fordi jeg synes spillet er akkurat som de bør være: lett og adicting, og utfordrene så klart. En liten minor complain (som ikke gjør spillet dårligere) er at de øverste høyre og venstre eggene må fanges ved å holde kurven under dem, uansett om du holder deg nede til høyre/venstre og ikke oppe til høyre eller venstre. En annen ting er tittelen. Spillet burde vel hetet "Mickey Mouse's egg catching game", men jeg tror ikke det var meningen at tittelen skulle være så lang.

Det er egentlig alt som kan bli sagt om Mickey Mouse på Game & Watch. Kjempeartig og underholdene for flere timer, eller minutter. Det spørs hvor lenge man egentlig orker å spille spillet, men jeg kan spille det når som helst uten å bli lei, men jeg har jo prøver og lekser å gjøre, så jeg har ikke tid til å spille i all evighet heller.
Karakter: 6/6

Å finne spillet i dag (komplett eller bare konsollen) er en annen sak. Hvis man fikk det på 80-tallet, var det sikkert billigere og gøyere da, fordi folk bryr seg sikkert ikke så mye om det idag (bare for retro-gamere som meg). På nett koster sikkert en av Game & Watch spillene over 600kr pga sin sjeldenhet eller noe, men jeg fant det på en lopper, sammen med et annet G&W spill for ca. 23 kr! (ARE YOU JOKING!).
Neste gang skal jeg anmelde det G&W spillet og si hva jeg synes om det. Sees neste gang!

Tennis (NES).

Når det gjelder sports-spill på NES, finnes det mange. Du har blant annet Lee Travinos Fighting Golf, GOLF, Soccer, Baseball, Volleyball, 10 yard fight osv. Enten om de er gode eller ei kommer an på hva slags type spill du liker, kontroll og hvor underholdene de er. Idag skal jeg anmelde et spill av mange sports-spill fra Nintendo Entertainment system ved navn Tennis som er et av de sports-spill jeg ikke liker.

Tittelen på spillet, er det samme som innholdet, det er tennis. Målet med spillet er bare å slå ballen fram og tilbake og sørge for at motstanderen ikke klarer å ta ballen. That's pretty much it. Du kan velge på hovedmenyen om du vil spille enten singles eller doubles. I singles mode så er det bare to spillere på banen, du og computeren, mens i doubles så er deg og en venn og 2 computere (prinsippet det samme).

Spillet er enkelt å forstå og lære, men spillet er dessverre ikke bra i min mening. Og det er mange grunner for det.
Den første tingen som er dumt er at singles og doubles er de to eneste spillemodusene i hele spillet. Det er ingen andre spillemoduser, ikke engang tournement, så det er ikke så mye å gjøre i spillet enn bare å spille alene eller med en venn.

En annen ting er at man heller ikke, selv om det bare er to moduser, å velge hva slags type spill av S og D du vil spille. Du kan f.eks. ikke spille singles med bare deg og en venn, og du kan heller ikke spille doubles med 2 computere som motstandere og 1 computer på ditt lag, ei heller vanskelighetsgrad.
Dessuten kan man heller ikke velge hvor mange set og poeng man vil spille til. Du må alltid spille 2 poeng og 3 set. Hva om jeg ikke vil spille så lenge/ så kort (avhengig av hvor lenge du gidder å spille, hvis man i det hele tatt gidder å spille spillet), hvorfor kan jeg ikke bestemme selv hva slags type tennis jeg vil spille?

I tillegg til lite spillmoduser finnes det bare 1 enkelt bane å spille på, som er den samme grønne banen, med samme brun/oransje grus og det samme stadium osv. Dessuten: ingen bakgrunnsmusikk i spillet (bortsett fra når et set er ferdig og på den første skjermen i spillet).

Så bare for å oppsummere: 1 bane, få spillmoduser og ikke valgmuligheter. Finnes det mer å klage på? Oh Yes!

Et stort problem med spillet jeg opplevde var at kontrollen. Du går litt tregt, men man kan bevege seg fint til høyre og venstre, problemet er å slå ballen. Når det gjelder å slå ballen så må du være 100% for ellers bommer man. Uansett om det ser ut som du står riktig, så ender det med at ballen så vidt kommer noen vei og da taper man litt lettere. OG selv om du noen ganger greier å stå 100% og slå ballen korrekt, ender det med ofte at ballen bare havner OUT. Jeg vet ikke helt ikke hva eller hvorfor, men jeg har prøvd spillet en del ganger og gjort så godt som jeg kan, men jeg klarer ikke treffe ballen ordentlig. Det føles for stivt for å si det kort.

Det har også noe med at jeg har spilt en del Mario tennis spill (Mario Power Tennis på GCN, og Mario Tennis på N64 og til og med Mario Power Tennis på GBA) og der er kontrollen slik at hvis du bare er litte granne unna, så hopper figuren din automatisk bort til ballen, så det er nok mesteparten av grunnen til hvorfor jeg/man lett taper. Men som jeg sa tidligere; selv om jeg har prøvd en del ganger, så kommer det an på flaks og en av få grunner til at man får poeng er hvis computeren(e) bommer på ballen/ ikke når den i tide.

Spillet har forresten få farger som gjør det litt fargeløst, og spillet mister sin sjarm og underholdningsverdi ganske fort, tror jeg hadde det gøy i omtrent bare 5 minutter, så kjedelig er Tennis på NES. Dessuten kan spillet gå sa tregt noen ganger fordi noen set og runder varer altfor lenge pga den europeiske utgaven er treg som bare det. I den amerikanske utgaven av spillet har jeg hørt at det går altfor fort i kontrollen, og da er det mye vanskeligere å komme seg til ballen til rett tid hvis man tuller for mye.

En positiv ting jeg kan si om spillet er at Mario er med som dommer som er litt interessant, men det er ikke nok til å holde spillet oppe. Bottom Line: et dårlig tennis spill (i min mening) med få spill-modes, variasjon og er ikke særlig gøy. Prøv på egen bekostning!

Karakter (i ny karakter skala): 1/6

PS: Hvis du lurer på hvordan jeg fikk spillet (siden jeg ble født i 1992 og vokste opp med N64 og GCN osv.), fikk jeg tak i det på et loppemarked for omtrent 20kr, men allikevel, det er et dårlig spill.

Nr. 100: Street Fighter The Movie!

Jeg vet det har vært en stund siden jeg kom med en ny anmeldelse til Gode Retrospill, men det er fordi jeg har vært litt opptatt i det siste, hatt sommerferie og vurdert på hva jeg skal anmelde som det hundrede innlegget mitt.
Det jeg har bestemt meg for å anmelde er en film basert på et videospill, noe som gjør at denne anmeldelsen blir veldig spesiell fordi teknisk sett så anmelder jeg videospill her og filmer på Movie Marathon, men siden filmen er basert på et videospill så kan man kalle filmen for en "Videospillfilm."

Filmen er basert på videospillet "Street Fighter 2" som er fightingspill der to spillere slåss mot hverandre med forskjellige angrep og trykker man på spesielle knappekombinasjoner, så kan man utføre et spesialangrep som hjelper deg i kampen. Spillserien Street Fighter av Capcom er i dag en favoritt blant mange og det har kommet mange oppfølgere siden. PS: Street Fighter 1 finnes, men på TurboGrafix 16.
Nok om det, for ellers kommer jeg aldri i gang med å anmelde filmen Street Fighter The Movie som er fra 1994.

Filmen inneholder for det første ikke så mye street fighting, for det andre så inneholder filmen alle personene man kan spille som i Street Fighter 2 som f.eks. Guille, M. Bison, Zangief osv. og for det tredje så er Guille spilt av Jean Claude Van Damme som på en måte er en fransk utgave av Arnold schwarzenegger. Jean er ikke fullt så god i denne filmen, men han er litt underholdene pga hans aksant og hans rare personlighet under filmen. Han spiller litt over-the-top for å si det sånn.

Filmen handler om at Guille og noen andre Street Fighter folk som f.eks. Chun Li, Ken, Ryu, Balrog og E. Honda Prøver å stoppe M. Bison fra å ta over verden (sånn typisk James-Bond-aktig-plott-greie). Mer enn det skal jeg ikke røpe pga. det er egentlig filmens plott.
Det er fight scener i filmen, men ikke akkurat "Street Fighting." De andre Action scenene som involverer eksplosjoner og sånt er greit nok, men de er ikke spektakulære (m.a.o. noe vi ikke har sett før). Det er også en del plotholes i filmen som gjør at filmen går nedoverbakke, men det som gjør at filmen er verdt å se er på grunn av M. Bison spilt av Raul Julia. Raul Julia får til å spille rollen sin som en typisk filmskurk, men på en litt mer morsommere og overdramatisk måte. Han er egentlig den beste skuespilleren i filmen, de andre er enten Ok eller dårlige.

Det er ellers ikke så mye mer å nevne enn dett bortsett fra at filmen har også en del gode og dårlige vitser. Som F.eks. denne: Det er en scene i filmen hvor noen av Street Fighter folka ser på en TV som viser en Lastebil med sprengstoff som plutselig ruller nedover mot kameraet. Det de ikke vet er at det er den samme lastebilen som kommer mot dem i virkeligheten, så plutselig roper Zangief "Quick! Change The channel!"

Konklusjon: Mange sier at filmen er dårlig, men jeg synes at filmen er en guillty pleasure å se på. Noen skuespillere er Ok og noen er dårlige, men samtidig underholdene å se på. Raul Julia og Jean Claude Van Damme som M. Bison og Guille synes jeg er de to mest underholdene av alle pga. måten de spiller figurene på. Og så liker jeg filmen pga. noen av de få gode vitsene og de noen greie actionscenene. Hvis du er nysgjerrig nok, så kan du definitivt sjekke ut filmen, men bare hvis du vet hva Street Fighter er og har virkelig lyst på en god latter.
Karakter: 5/10 (I Gode Retrospill Karakter som går fra 1 til 6, så er det ca. 3+ eller noe).

Nå blir det ikke flere innlegg dessverre før til Desember fordi jeg vil prøve å fokusere på flere innlegg til Movie Marathon enn med den sneglefarten jeg har der nå. Vi ses til Desember!

Worms: United and Reinforcements (DOS).

Worms: United and Rainforcements var et av de første videospillene jeg spilte da jeg var barn, så den bringer mange nostalgiske minner. Spillet ble utgitt på de første Windows PC'ene ved navn DOS (Disc Operation System) og spillet er fra 1996. Er spillet bra? La oss finne det ut!

Spillet er for det meste en blanding av både et krigspill og sidescroller. Målet er å få drept alle dine motstanders spillere før spilletiden er ute. Du spiller som marker og for å få drept dine motstandere så bruker man en rekke forskjellige våpen som f.eks. en Bazooka, Håndgranater, Bananbomber, Raketter osv. Hver av dine marker har 100 liv og du kontrollerer ca. 4-5 marker på hvert lag og man kan få tak i mer liv og våpen ved å gå bort til en kasse som dukker opp tilfeldig i spillet. En siste ting med gameplayet som er å nevne er at man kan selv velge hvilket type brett/bane man vil slåss på.
PS:man må også være obs. på når du skyter fordi spillet viser deg en hvor sterkt og hvor vinden blåser, noe som gjør at man må tenke litt før man skyter.
Spillets grafikk er veldig nostalgisk, noe som er fint for retro-gamers som f.eks. meg selv. Lydeffektene og bakrgunnsmusikken i spillet er fantastisk og høres realistisk ut. Du spiller forresten ikke med en håndkontroll i spillet, men med keyboardet til PC'en.
Det som er gøy og bra med spillet er at kontrollen i spillet er perfekt og fungerer fint. Gameplayet er morsomt og dersom man sprenger et landområde, så blir den delen du har sprengt borte, så banen blir også mindre og utfordrene. Banene/brettene er kreative og dresom man spiller med flere folk, så kommer dere til å få en kveld dere ikke kommer til å glemme. Tro meg, spillet er gøy.

Konklusjon: Det er egentlig ingenting som er dårlig med spillet for å si det rett ut. Spillet har en fin blanding av både krig og sidescroller og spillet er gøy å spille pga kreative brett/baner og gameplay. Jeg anbeflaer spillet til de som liker krigspill og sidescrollers.
Karakter: 6

Donkey Konga 2 (GCN).

Etter suksessen med det første det første Donkey Konga spillet, så kom "Donkey Konga 2" et år senere. Spillet ble utgitt i 2005 til Europa, men er Donkey Konga 2 er bedre enn Donkey Konga 1? Når anmeldelsen er over så vet du nok svaret allerede.

Det er egentlig ikke så mange forskjeller i Donkey Konga 2, bortsett fra at Donkey Konga 2 har 30 nye sanger og at multiplayer mode er litt bedre enn det første. For å spille spillet og gjennom en sang så bruker du Donkey Konga trommesettet. Når en rød tromme dukker opp på skjermen, så slår du på høyre tromme, gul tromme så slår du venstre, lilla så er det begge samtidig og en lyseblå tromme betyr at man klappe i hendene. I Single-player mode så gjelder det å spille gjennom en sang så godt man kan... Som jeg så i sta, det er ikke så mange forskjeller i gameplayet mellom Donkey Konga 1 og 2.

Spillets grafikk er litt bedre enn Donkey Konga 1, men ikke mye og lyden fungerer greit.
Det eneste som jeg synes er dumt med spillet er at klappesensoren er for følsom (akkurat som i Donkey Konga 1, så det var ikke blitt forbedret) og sangene i spillet blir man lei av etter å ha hørt dem, så mange ganger. Det er heller ingen sanger fra AC/DC, Motörhead eller fra noen gode band i spillet, det er for det meste bare sosse sanger å slikt. Det er i det minste noen sanger fra Super Smash Bros. Melee, men det hjelper ikke mye på moroa.

Min konklusjon er at spillet er altfor likt det første, sangene og sensoren i spillet er fremdeles ikke forbedret, så Donkey Konga 2 føles ut som en ikke helt 100% god re-make av Donkey Konga 1. Donkey Konga 2 er i det minste et greit spill, men jeg synes fremdeles det burde vært noen sanger fra f.eks. AC/DC, Motörhead eller andre kjente rocke-band.
Det er egentlig ingen flere Donkey Konga spill bortsett fra Donkey Konga 3, men det spillet ble bare utgitt til Japan.
Donkey Konga 2's karakter: 4-

Super Monkey Ball 1 (GCN).

Du husker sikkert min anmeldelse om Super Monkey Ball 2? Grunnen til at jeg anmeldte den først var fordi jeg ikke hadde 1'ern, men nå som jeg endelig har fått tak i den og spilt spillet, så er det endelig på tide å si hva jeg syntes om det første Super Monkey Ball spillet. Spillet ble utgitt til Europa 3. Mai 2002.

Gameplay: I spillet så kan velge om man vil spillet Main Game eller Party Mode. På Party mode er det en rekke spill du og noen venner kan spillet. Første gangen man spiller spillet, så går det bare ann å velge mellom 3 spill: Monkey Race, Monkey Target og et Monkey sloss spill. Det er totalt 6 party spill, men de 3 siste må man få nok poeng til for å "unlocke."
I Main game så finnes ikke Adventure mode slik som det gjorde i Super Monkey Ball 2, men det som er på en måte adventure mode i spillet er den som heter "Challenge Mode." I Challenge mode finnes det 3 moduser man kan spille. Beginner med 10 leveler å fullføre, Advanced med 30 leveler og til sist men ikke minst, Expert med 50 leveler. Den totale sum er at det er 80 leveler i spillet, mens i 2'ern var det 100 (i Story mode altså). Så dette spillet er kortere enn 2'ern.

Hva er bra og dårlig med spillet:
Spillets grafikk og lydeffekter er det samme som 2'ern (vent, la meg rette setningen litt: siden 1'ern var først så er det egentlig 2'ern som har samme grafikk og lydeffekter som 1'ern) som er Ganske bra. Bakgrunnsmusikken i dette spillet er Ok, men dessverre så må jeg si at 2'ern har mange bedre bakgrunnsmusikker enn 1'ern.

Nå kommer det store spørsmålet: Hvem er bedre. 1'ern eller 2'ern?
På det spørsmålet må jeg svare at jeg syntes Super Monkey Ball 2 var bedre enn Super Monkey Ball 1.
Hvorfor: Fordi dette spillet var kortere og fordi jeg syntes egentlig Super monkey Ball 1 ikke var så like underholdene som 2'ern. Hovedgrunnene er fordi det er færre leveler og partyspill i dette spillet, og de er forresten ikke like gøye og kreative som de i 2'ern.
Keep in mind: Jeg ilkte Super Monkey Ball 1, but was not as good as the sequal.

Konklusjon: Ellers er det ikke så mye mer å si om Super Monkey Ball 1 bortsett fra at det var et gøy spill, men jeg tror jeg anbefaler deg å heller å prøve Super Monkey Ball 2 enn Super Monkey Ball 1 fordi 1'ern er ikke like underholdene og gøy som Super Monkey Ball 2.
Karakter: 4+
PS: Nå er det forresten bare 3 anmeldelser igjen før jeg har kommet med 100 innlegg.